Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erhvervsliv og kultur i Norge i førhistorisk tid. Mest etter A. W. Brøgger - Funnene - Helleristinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Er ver v sli v og kultur i Norge i førhistorisk tid
33
beitene, og reinene vek unna. Det stod en lang og bitter
strid om dette. Her var det visstnok de jaktdyrkende
bønder som forsvarte urgammel rett mot en nyere og
mer allsidig jordbrukskultur.
I det 19de og 20de århundre skiftet bildet atter karak
ter. De moderne samferdselsmidler, dampskip, utmerkede
veier, jernbaner og automobiler, har på mange kanter av
landet åpnet andre muligheter enn det tungvinte seterbruk
mange mil fra hovedbølet.
Helleristinger. De merkeligste minner vi har fra før
historisk tid i Norge ved siden av redskaper, våpen og
dyrerester, er de såkalte helleristinger. Det er bilder av
dyr, mennesker, skip o. m. som er hogd inn i fjellveggen.
På kyststrekningen fra Oslofjorden oppover til Bals
fjorden, like sør for Tromsø, er det inntil nå funnet og
undersøkt ca. 30 billedgrupper.
Om oppdagelsen av en av disse helleristinger sier
professor Brøgger:
«En sommerdag for en del år siden lå en fisker fra
en gard under Hornelen i ytre Nordfjord og stengte sild
på fjorden inne i Vinjepollen i Rugsund. Mens de lå i land
og ventet på steng, så de på berget en mengde forunderlige
tegn, hogd inn i slette berget. Da han neste måned fikk
besøk, fortalte han om det, og slik var et av Norges
største helleristingsfelter funnet.
Stedet heter Vingen og ligger bare 7 km innenfor
Hornelen, den bekjente fjelltoppen på Bremanger utenfor
Nordfjord. Fra en livlig og rammende skildring av et
besøk på dette merkelige stedet får vi en høyst eien
dommelig bakgrunn for det gamle monument. «En
strålende solskinnsdag i august,» forteller Jan Petersen,
«gikk jeg i motorbåt fra Moldøya inn til Vingen, der helle
ristingen skulle være. Det glitret av sol på den lettkruste
sjøen. Men innenfor hevet fjellmassene seg overalt
truende, mørke og nakne i all sin velde. De spisstakkete,
3 - Merk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
