- Project Runeberg -  Samlede verker / 9. Siste kapitel (6. utg.) /
133

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

133

Naturligvis.

Og jeg synes den er grå av farve. Så meget ser jeg da.

Selvmorderen vil vel nødig selv tro det værste, han sier: De
er altså blind på en noget spøkefuld måte. Kom så og gå videre!

De klatrer høiere op. Men selvmorderen ser at kameraten ikke
kan finde retningen, han trår ofte utenfor stien og falder, rei-
ser sig igjen og stavrer videre.

Det er merkelig, sier Moss, jeg blev tilbake dernede fordi jeg
likesom ikke kunde se.

Ser De bedre nu?

Meget bedre, betydelig bedre, jeg var litt sneblind. — Men
Moss falder så ofte og nu stuper han næsegrus. Han undskylder
sig straks: Jeg snublet bare i noget. Naturligvis ser jeg like så
godt som før, det mangler ikke. Denne busken er ikke det en
bjerk, en liten bjerk? Det ser jeg da.

Det vil si det er en older, en olderbusk.

Hahaha, sier Moss genert, det var older jeg mente.

De var nu så høit oppe i «Nuten» som de pleiet å komme og
de satte sig på hver sin sten og pustet ut. Det gik en sky over
månen.

Jeg skjønner ikke hvad jeg går disse turene for, sier Moss.

Vel av samme grund som jeg går dem, svarer selvmorderen.
For sundhetens skyld.

Sundheten — jeg er sund nok før til mit bruk.

Man sier tvertimot at det er galt fat med Dem, at det er noget
farlig De går og drages med.

Moss sætter i med en høi hånlatter og svarer: Prat, doktor-
sladder!

Han holdt sig endda kjek, men da det lidde om en stund lo
han ikke så dumdristig mere. Selvmorderen anet nu uråd efter
den måte Moss famlet for å finde igjen sin stav som han hadde
sat ifra sig.

Det er bedst vi kommer os hjem, sier selvmorderen og reiser
sig.

Moss blir sittende og svarer: Det er jo blankt måneskin.

For øieblikket er månen borte.

Ja det ser jeg nok. Gå De i forveien, jeg vil vente litt.

Nei så venter jeg også.

De sitter en stund til og selvmorderen sier: Kom så!

Hvad vil De? spør Moss.

Hvad jeg vil? Gå hjem naturligvis.

Gå i forveien, hører De! At De kan være en slik nar, De
skjønner vel at ikke jeg kan gå.
open overveier: Jaja nu går jeg. Men De skal være

!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:46:19 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-9/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free