- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
127

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

127

Og så ruslet han da her i smien han og engang og banket med
hammeren og bar på jærnstykker og pratet med sig selv. Det er
ikke længe siden, synes jeg, nogen år. Og hvorhelst du så. ham
her i gaterne så kunde han tå op mundspillet av lommen og
spille litt. Og mor hans mens hun levet hun stak jo ofte til ham
en ekstra matbete fordi han vokste så stærkt, og når han fik et
nyt klæsplagg så kom han med den lille hånden sin og takket
os. Hm!

Smeden hopper op og får det travlt: Nei dette går ikke an;
er du på styr, Abell Hehe, jo vi er flinke gutter! Ta og blås
igjen!

p an spøker og later som han er nok så lystig, men han er vel
alt andet, gammel og træt, let rørt, utslitt. Han hadde ingen
kræfter, Abel ikke ældre end han var kunde løfte den dobbelte
vægt og holde ut dagen igjennem. Hvad som hjalp den gamle
var håndlaget, øvelsen, han hadde en let måte å arbeide på;
men ofte kunde han stirre med sine matte øine på et tungt tak
og kvie sig for å ta fat.

Ånei han var nok ikke lystig. Han hadde heller ikke den
største glæde av sine børn, ikke av dem alle. En av hans døtre
var i sin tid godt i folkemunde, hun som var gift med Kasper,
han-som for hendes vidtløftigheds skyld måtte forlate sjøen og ta
sig arbeide på værftet. Nu var både hun og snakket om hende
stilnet av,.men for mange år siden mens manden seilte da forlot
hun hjenimet og seilte hun og, seilte uvørent, seilte gladelig. Å
hun var en fole. Både manden og kanske endda mere hendes
far hadde dengang*alles medynk.

Og allikevel — det er så langt fra nogen trøstesløs tilværelse
smed Carlsen fører, han har det han trænger og endda tilovers,
han er tilfreds med sin.lot. Om kvælden takker han Gud for den
dag som er gåt, er forundret over at den er gåt så utmærket, at
intet galt skete. Hvor let kunde de ikke ha hat en uheld| Bak-
efter kan han spase stille og småpussig med sin datter: Ja vi
har sandelig fåt unnagjort meget arbeide idag vi to karer, men
hvad har du? Jeg ser ikke at du har rørt dig her. Stolene står
like hele.

Det ler de av, og datteren svarer: Ja men jeg har da desværre
fåt knust to tallerkener idag.

Var det noget! sier farn. På den tiden skulde jeg ha knust et.
dusin!

Når de nu er i så godt humør så våger Abel atter å si om han
kan være borte imorgen. kanske, om han i det hele tat behøver
å komme igjen mere? Men da blir den gamle smed alvorlig, han
ser på gutten og synes næsten det er det værste han har hørt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:47:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0129.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free