- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
97

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

97

XIII

Han gir vel efter for en rådvild stemning når han forlater
kontoret midt i arbeidstiden, han søker ly. Det er et påskud
når han selv bringer sine brever, det pleier en av hans krambod-
gutter å gjøre. Det er også et påskud at han gir sig til å studere
dampskibsruterne på væggen i postkontoret, det sker for å gi
personalet tid til å varsku i det indre kontor at selve konsul
Johnsen står herute.

Postmesteren: kommer frem med forundrede og spørrende
øine, og var det noget han kunde hjælpe konsulen med?

Nei tak. Jo hvis postmesteren hadde tid til å se efter i bøkerne
om et visst rekommanderet brev, det indeholdt en check, kon-
sulen hadde intet hørt om den siden.

De går ind i det indre kontor og klarer saken straks, siden
sitter de og taler videre. Her er kjølig, med en liten lukt av
lak og stempelsværte, på væggene hænger farvelagte tegninger
av Guds- og menneskehuse, av særskilte tårn, av særskilte porter,
av friser, snitverk, skjønne dører, kaminer, altsammen frie
fantasier. Utenfor vinduet mot haven duver nogen fulde syrin-
busker.

Her sitter konsulen på en træstol og lytter til en underlig
prat, så forskjellig fra den som surrer om ham til daglig. Var
det slikt han var kommet for? I almindelighet kjedet jo post-
mesteren alle mennesker tildøde, doktoren rømte for ham: Gud
har ikke git mig tålmod til å høre på al den uskadelighet,
pleiet doktoren å si. Konsul Johnsen har sat ’sig ned i denne
stol, han må være træt eller oprådd.

Å den pratmaker postmesteren, meget velmenende, men kje-
delig og eiegod, han var vel ikke det spor likere end smed
Carlsen, med den forskjel endog at smeden næsten ikke talte
og plaget andre, men bare var idiotisk tilfreds alene. Tilfreds
i en verden som denne! De to var kanske ikke stort likere end
konerne ved vandposten — å de var selv to koner ved vand-
posten, akkurat, bare at deres sladder var religiøs, men deres
sjæl var fuld av samme koneenfold. De hadde vundet en for-
ståelse av livet som de hjalp sig med, postmesteren var endog
kommet til sit standpunkt ad filosofisk vei. Stundom kunde jo
livets”hændelser komme og slå dem stærkt på munden, men det
syntes ikke å ændre deres synsmåte — som nu smed Carlsen som
hadde fåt så vanartede børn, men allikevel holdt fast ved sit
religiøse grundsyn og vedblev å takke Gud for ondt og godt.
Var ikke det troen fra Israel! Det kunde gjærne være at de. to
mænd hadde ret, tænkte folk, at de var forbilleder og eksemp-

7 — Hamsun: VIIL

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:47:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free