- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
70

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

70

på arbeide iblandt, så skulde ikke hele Oliver kunne magte
denne småting!

Han far vil snakke med dig, sier Scheldrup.

Oliver går hjem som intet andet end en stor pakhusmand.
Hvorledes var det, spør han Petra, nægtet han Johnsen på
Brygga å ta mig i arbeide?

Ja. Og nu vil jeg ikke spørre han flere ganger.

Taushet, å en taushet som Oliver gjør vældig, gjør skjæbne-
svanger. Nei jeg skal selv snakke litt med han, sier han og

år ut.
å Kvindfolkene ser på hverandre. Nå det vilde intet betyde om
Oliver gik, kanske gik han slet ikke. Som nu Petra så kastet hun

hånlig med hodet.

Da han kom tilbake var han taus en lang stund, så stor og
taus. Kvindfolkene gad ikke spørre ham ut, men de smilte litt
småt og Petra sa endog: Jeg undres på hvem det var som gik og
snakket med konsulen?

Endelig bryter Oliver tausheten og taler: Jeg må ha islands-
trøien min stoppet i kvæld. Det blir koldt for mig på pakhuset.

Petra næsten ropte: Skal du på pakhuset?

Og selv bedstemor blir stående og gape.

Men Oliver han ser op med den høieste forundring og forstår
intet, sandelig, kvindfolkene er den største gåte for ham: Ja
naturligvis? svarer han spørrende.

De slår hænderne sammen.

Naturligvis skal jeg på pakhuset, sier han. Hvad dag som
helst: Jeg begynder imorgen.

De talte det over og over: dette her betydde forandring, fast
løn, medgang, å det hadde så meget å si! Og der sitter nu han
som har fåt det istand, herren, diger av stolthet, lapset, med
hatten påsnei, brusende. Han taler igjen: Jeg sa jo at jeg skulde
gå og snakke med han..

Ja men jeg som har bedt konsulen flere ganger! indvender
Petra.

Oliver svarer: Det er nu ikke som når et mandfolk kommer.

Det betydde forandring ja. Men Oliver som sitter der og vet
hvad han er gåt ind på tænker vel som så: nogen bokstavelig
sparebankbok og Edens have betyr det ikke; han Johnsen på
Brygga var ikke råflot; men på den anden side var han første-
konsulen, så at for familjen Oliver blev han et slags frelser-
mand. i

Det var ikke stridt arbeide på pakhuset, Oliver kunde gå der
dag efter dag og bare være tilstede. De travleste dager hadde
han når en godsbåt la til ved den lille kai og losset mel og sirup,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:47:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free