- Project Runeberg -  Samlede verker / 8. Konerne ved vandposten (6. utg.) /
42

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

42

ikke se så nedslåt ut, det var flere end hun som det knep for i
det siste, tiderne var vanskelige, dampskibet Fia hadde ikke
gjort det videre rart endda. Og hvorfor fisket ikke Oliver?

Konsulen så på Petra og hendes sak med gode brune øine,
og han avviste hende ikke uten medynk, men hun måtte gå
uhjulpen.

Hvad nu? Hvad andet end at Oliver tok sig sammen igjen
og drev fiske som en kar, ja hver dag, tidlig og sent. Han skulde
vise dem! Og aldrig kom han med en fisk til Johnsen på Brygga,
men gik ham iøinefaldende forbi. Senere da han fik mere fisk
end han vann bære indrettet han sig med tomkasser på kaien
og laget fisketorv, laget æventyr. Der stod han og var kakse. I
nogen dager kviet familjerne sig for den lange vei ned til kaien,
men da det altid var fiskenød måtte de bøie sig og takke til.
Oliver hadde fåt så matte øine og var næsten som litt fet og
åndssvak å se på, men ikke altid, ikke når det gjaldt et knep,
et puss, han var slu nok. Der stod han nu med sin fisk, han ropte
den ikke ut, men la tværtimot på prisen og gjorde den uhørt dyr.
Vil dere ha den? Nei dere kan late være!. Oliver visste at han
kunde sælge fisken på rutebåtene; forresten visste han også at
skikkelige folk ikke kunde regne for nøie med en krypling.

Denne høst utover levet Oliver og familjen bedre end nogen-
sinde, og kvindfolkene påskjønnet sin forsørger og lot ham få
det bedste, forsørgeren fik sirup på kvældsgrøten, forsørgeren
fik vafler til søndagsfrokost. Det var ikke mere end ret. Han
bedret sin stilling, han betalte litt av på gammel skyld hos
handelsmændene og fandt råd til å male de to dører i tilbygget,
han begyndte å stige i faglig agtelse hos medfiskerne, hos Jørgen
og Martin. Der hadde de gåt i alle de år og slæpt fisk rundt
om i byens huser uten å murre, like til Oliver lærte dem å stå
stille. ved sin disk på kaien de også og å lægge på fiskeprisen.
De takket ham fordi han hadde fundet på det. Det er nu så at
jeg har været litt ute i verden, svarte Oliver.

Den stigende estime fra sine egne og andre virket tilbake på
ham og gjorde ham godt. Allerede når han kom av dagens ar-
beide og passerte stuevinduet kunde han høre at det blev travl-
het indenfor og at Petra sa til barnet: Der kommer papa! Det
var mærkelig så disse uttænkte ord lunket ham, og Oliver hæv-
det endog at gutten i vuggen skjønte dem. Det var heller ikke
umulig at han skjønte dem: ordene blev gjentat hver dag på
bestemt tid og de efterfulgtes regelmæssig av et knirk i døren,
av et koldt luftdrag og av en indtrædende mand som nikket
over vuggen. Da gutten blev nogen måneder ældre og sat og
lekte alene var det ingen tvil om at han fulgte hændelserne i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:47:00 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-8/0044.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free