- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
76

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Børn av tiden (1913) - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

skal ske, Iøitnanten stryker den med pisken og taler med den.
Da han har så mange tilskuere viser han sig kanske roligere
end han er, man lægger bare mærke til at han klemmer stig-
bøilerne tæt ind til buken på hesten, som om dette i tilfælde
skulde redde ham. Så stryker og stryker han sin ganger og
taler med den.

Han var endnu ikke færdig med dette da skuddet faldt. Det
næste øieblik var som et lyn av oplevelse: hesten spratt op fra
jorden, kastet sig omkring og gjorde nogen vældige tvisprang
bortover den stenede mark. Men dennegang såt en rytter på som
ikke vilde av, det var frugtløst stræv å prøve på det, nu gik det
allerede bedre, i hårdt tvisprang opover mot veien, men regu-
lært, tæmmet; da de nærmet sig vinklen av den store vei holdt
hesten selv igjen, mere igjen, og de kom op på veien i god
behold. Så fløi de tilhøire indover bygden og forsvandt i en
sandsky.

Det er søndag.

Lille Willatz går omkring i husmandsstuerne nu og sier
farvel til kameraterne, herunder indkasserer han både ære og
ry, han skulde jo til Engelland, til den store verden og ikke
komme igjen. Gottfred stakkar hadde vistnok ikke været hans
daglige omgang, men han glemmer heller ikke ham, ja han
skjænker ham endog to småting som kunde komme Gottfred
stakkar til gode op gjennem årene: en hane til å pipe i og en
av fru Adelheids hårkammer som manglet nogen tinder.

Så gik Willatz til Lars Manuelsens hus. Han hadde med til
Julius en hest på hjul og en hel æske med forskjellige rariteter
i, Julius så ned i æsken og sa:

Hanen er ikke her?

Gottfred har fåt hanen.

Har han fåt den! Så har han vel fåt farveskrinet med?

Nei det har papa fåt. Han bad om det.

Hvad du sitter og spør for? sier Julius" mor. Og takker du
ikke for det du har fåt! Jeg har sagt og det sier jeg: du er som
du har været, dit troll!

Julius takker for gaverne og Willatz kjender sig rent und-
selig fordi de er så ringe.

Så tar Julius" mor ned fra takbjælken et brev som hun ber
Willatz læse, det er fra han Lars på seminariet. Gamle Lars
Manuelsen ligger og sover bortpå sengen siden det er søndag.
og konen vækker også ham at nu kan de få brevet læst.

Kjære forældre! begyndte Willatz.

Hvad tid var det skrevet? spør Lars.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:49 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free