- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
227

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rosa (1908) - XVI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

227

Så heller det! sa jeg i min ungdommelighet.

Nei hør nu, vær nu rimelig! De vet jo godt at dette er barn-
agtigheter av Dem.

Og De vet meget godt at jeg ikke er noget barn, avbrøt jeg
såret.

Rosa svarer bent frem og så på mig:

Jo det er De.

Så ble jeg sittende og stirre på hende. Jeg som trodde at
hun var et fint menneske, dette var jo grovt, bare dumhet,
kvindeprat. Jeg gik i mit tre og tyvende år.

De har kanske ikke uret i alt, sier jeg da. Jeg tror også at hvis
her var andre —

Absolut! utbrøt hun og slog til.

Jeg skal prøve å overvinde mig. Snart er det barfrost og
jagttid, jeg går mere omkring, kommer bygden rundt —

Jada. Å det skal De gjøre! sa Rosa, hun reiste sig og la sin
hånd på min, stod et øieblik og satte sig igjen. Nei ser De
det er ingen anden råd. Jeg er Deres store kusine, Deres kolossale
kusine, hehe.

En ny krænkelse. Jeg var ikke så liten at hun var kolossal.
Jeg vokste endnu, det var sandt; men denne elendig sene op-
vækst måtte vel snart stanse. Jeg brøt tonen med vilje og
spurte:

Nå, kom det noget iveien for Jerusalemreisen?

Pause.

Ja.
Uenighet i følget?

Pause.

De som er så rædd for at — De som aldrig spør — Nu skal
jeg fortælle Dem noget mere, vil De det? De synes kanske at
Jeg har været urolig nu idag og det utlægger De muligens på
Deres egen måte. Men saken er: lappen har været her idag,
Gilbert; han gjør mig altid så angst. Han vet så meget.

Hun talte om lappen med gru, hun forsøkte ikke længer å
være rolig, men viste sig fuld av bekymring. Al min krænkelse
fortok sig.

Han kom stikkende frem om hushjørnet såsnart Benoni var
gåt og hilste og sa straks: Det var nu gamle Malene! Gamle
Malene det er min mands mor — min forrige mands mor.
Hvad er det med hende? spør jeg, skjønt Benoni har været
som en søn for hende og skikket hende alt mulig. Det er det,
svarer Gilbert, at hun er blit så rik, hun har fåt hundrede daler
sendende! Hvem har hun fåt dem ifra? spør jeg. Fra ingen,
sier Gilbert, hun vet det ikke, de kom i posten! Da kjendte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:03:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free