Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kratskog (1903) - Far og søn. En spillehistorie - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FAR OG SØN
EN SPILLEHISTORIE
I
Jeg gjorde siste høst en reise sydover, langt syd, og kom
tidlig en morgning med flodbåten til landsbyen D*, en liten
by, en forunderlig by, bortgjemt og bortglemt, en by på en
snes huser foruten en kirke, et posthus og en flagstang. Stedet
er kjendt av indviede, av æventyrere og spillere, fint folk og
vagabonder, og i nogen sommermåneder av året er det et liv
med megen omsætning i ravnekroken. Nu var det marked i
byen og omegnens befolkning var kommet ind; de hadde drag-
ter av silke og av skind, med bælter og skjærf med smykker på,
alt efter stand og formue. Rundt om kirken stod rækker av
telte hvor man solgte og kjøpte; et av disse telte var blåt, —
det var Pavo fra Sinvaras telt.
Men like i nærheten av kirken, midt imellem flagstangen
og posthuset lå hotellet. Dets øverste etage var blå, — der spilte
spillerne sine penger bort.
Man fortalte i hotellet at Pavo ganske sikkert vilde komme
iaften. Jeg spurte hvem Pavo var og man forstod av dette spørs-
mål at jeg var fremmed her, ellers kjendte alle Pavo. Han var
den mand som hadde «sprængt banken» tre ganger, hans far
eiet det største gods vide omkring og Pavo selv hadde sat hele
sin formue overstyr under siste vårfest. Hvert barn kjendte
Pavo; alle landsbyens piker talte om ham når de møttes ved
vandposten om kvælden og de fromme bad for ham så ofte
han randt dem ihu. Kortsagt, han var spilleren og den forlorne
søn, en falden stormand, en eks-Krøsus, Pavo fra Sinvara. Han
var noget av byens stolthet og dens skam.
Og hvad det angik at Pavo hadde et telt så hadde hans
gode mor kjøpt dette telt til ham og sat ham i gang med han-
del for om mulig endnu å bringe ham på rette veier. Det
kunde også ha gåt så godt om Pavo bare hadde villet gjøre
alvor av det; men det vanartede barn hadde allerede samme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
