- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
200

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Første akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

200

altsammen fordi også Munken var givet
den nåde å ånde i verdenslivet ....
Ho-ho den var farlig den siste drik!
Dyre. Den likner på streken den første I fik.
Munken Ven dt. Nei, ser du,
på skolen der gik det elendig
i støv og studeringer støt og stændig,
og værre det blev det med hvert minut.
Så søkte jeg råd hos en læge tilslut.
Det er — sa hr. lægen — et onde av vigtighet:
Især fik jeg læse til præst med forsigtighet.
Jeg spurte: hvor er det jeg lider især?
Han slog mig på hodet og svarte: der!
så var dei om noget han kaldte for nerver,
de steller og styrer, gjør ondt og fordærver,
de rakkere lægger et menneske ødt
og stanser først værket når ofret er dødt.
Dyre. For farlige dyr!
Munken Vendt. Det var løgn altsammen.
Og sanden å si, jeg blev hidsig i kammen.
Dyre. Det hadde I skjel til.
Munken Vendt. Så sa han ifra
at nogen slags rus fik jeg fan ikke ta.
Nei før skal jeg dø! faldt jeg lægen i talen.
Men siden forstod jeg at manden var galen.
Han ordnet diæten, det meste var bad
og maten av ingen rimelig vælde,
det var som å sitte — med tukt å mælde —
og snyte sig i et salmeboksblad.
Dyre. Og det lot I gå?
Munken Vendt. Nei så slog jeg i bordet
og så at nu er det mig selv som har ordet.
Og dermed forlangte jeg litt til mat —
og det, kan du skjønne, blev andre fat.
Ånei en får bruke den vesle forstanden

og spørre sin kone om veiret, sa manden (drikker).

Det er da en lyst å få være til
og siden gjøre omtrent som man vil.
Hvor natten er god! Som en bundløs nåde!
Jeg hutrer av fryd. Og lar Herren råde....
Hvad sa du om vildtet? Det tar sig iagt?
Dyre. Her er ikke vildt.
Munken Vendit. Jeg skal leve av jagt.
Dyre. Og siden? Til våren når ingen kan skyte?

EAT: AEE EE

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0204.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free