- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
68

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ved rikets port. Forspil (1895) - Fjerde akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

68

kommet tilbake (lytter). Jeg vendte om igjen (lytter; høiere).
Elina, jeg kunde ikke dette. Du får si hvad du vil til det (lytter;
banker i døren; rasende). Jeg reviderer ikke, hører du, jeg er
ikke istand til det (banker atter på). Hvorfor svarer du ikke,
menneske? Er du ikke derinde? (åpner døren og ser ind).

Ingeborg (forundret ind).

Kareno. Er fruen i kjøkkenet?

Ingeborg. Nei, fruen er reist.

Kareno. Er fruen reist?

Ingeborg. Ja, fruen er reist hjem.

Kareno. Nu? Allerede?

Ingeborg. Nu netop gik de ut haveveien, hørte jeg.

Kareno. Hvilke de?

Ingeborg. Fruen og en herre som fruen kaldte for Bonde-
sen.

Kareno. Bondesen?

Ingeborg. Nu netop gik de. Fruen bad mig hilse. Skal
jeg springe efter dem?

Kareno. Var Bondesen med? (falder ned på en stol).

(Havegrinden slår hårdt i.)

Ingeborg. Der lukket de havegrinden.

Kareno (op, rykker verandadøren åpen og iler ut).

Ingeborg (efter). Skal ikke heller jeg?

Kareno (ind igjen; kjempende). Å nei, lat det være; nu er
de gåt..... Tak, det var ikke mere, Ingeborg (kaster sig atter på
stolen).

Ingeborg (mot kjøkkendøren).

Kareno (behersket). Ingeborg, det er min feiltakelse dette.
Det var en avtale at hun skulde reise. Så det er min egen feil-
takelse, forstår du.

Ingeborg. Jaja.

Kareno. For jeg har arbeidet så meget og sovet så lite i det
siste, jeg har rent glemt dette. Jo, det har sin rigtighet. Og
Bondesen vilde være så snil å følge hende. Det hadde han lovet
mig.... Ja, tak, Ingeborg, nu er det ikke mere.

Ingeborg. Neinei.

Kareno. Og skulde det komme nogen så er jeg ikke hjemme.
For jeg skal arbeide. Du kan låse av døren.

Ingeborg. Ja (ut).

(Kareno op og ned over gulvet. Han lægger med små mellem-

rum hele armen op mot sin pande og trykker til, går til

skrivebordet og fingrer mekanisk ved manuskripter, kaster

manuskripterne og driver atter. Herunder høres havegrinden.
Kort efter Ingeborg ind.)

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0072.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free