- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
37

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ved rikets port. Forspil (1895) - Anden akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ST

Kareno (lægger sin arm om fruen). Seså, nu er vi alene
igjen.

Fruen (tier). Bern

Kareno (tar pengesedlerne op av lommen). Tænk, Elina,
nu er vi hjulpne. Se her (stikker sedlerne i lommen). Han lånte
mig disse penger uten videre .... Nu kan vi slukke den ene
lampe; kan vi ikke det? (puster lampen ut). Forresten vil jeg
fylde den med det samme; for det kan hænde, at jeg må sitte
over inat igjen og arbeide.

Fruen (bedrøvet). Nei, gjør nu ialfald ikke det.

Kareno (muntert). Jo, Elina, iaften har jeg sandelig ikke
lyst til å lægge mig (gnir sig i hænderne). For nu er jeg op-
lagt. Nei har du set maken (tar sedlerne op og betragter dem
igjen). Det første jeg gjør imorgen det er å gå til fogden og
betale (gjæmmer sedlerne, slår armene om hende). Du er så
stille, Elina?

Fruen. Men du er så usædvanlig livlig, synes jeg.

Kareno. Ja, men det har jeg grund til.

Fruen. Så usædvanlig livlig, synes jeg, du er vel
inderst inde forarget på mig, kan jeg tænke; men du vil bare
ikke vise det.

Kareno. Men hvorfor skulde jeg være forarget på dig?

Fruen. Ja, hvis du synes at jeg talte for meget med Bonde-
sen iaften, så kjære, si det rent ut.

Kareno (stirrer forbauset på hende, ryster på hodet). Jeg
forstår ingen mennesker iaften. Hvorfor skulde jeg synes at du
talte for meget med Bondesen? Var han ikke hyggelig da?

Fruen. Jo. Så du hvor fint han var klædt?

Kareno. Hvem? Bondesen? Nei, jeg la slet ikke mærke til
manden sågodtsom. Var han så fint klædt?

Fruen. Jaså, du la ikke mærke til ham engang!

Kareno (tar Jervens bok i hånden og betragter bindet).
Han har sandelig skrevet en drøi avhandling her, Jerven. Jeg
glæder mig til å læse den (lægger boken på bordet, går ut kjøk-
kendøren som blir stående åpen).

Fruen (kaster sig med en træt bevægelse ned på en stol).

Kareno (ind med en petroleumskande). Du skulde gå og
lægge dig, Elina. Det er sent nu.

Fruen. Jeg trodde ikke du likte Bondesen, jeg. At du heller
hatet ham fordi han snakket så meget med mig.

Karenof(fylder lampen). Slet ikke. Jo, det skulde se vakkert
ut (ler). Tænk, hate!

Fruen. Og da du gav Jerven en fyrstik til cigaren pav du
ikke Bondesen nogen. Mente du ikke noget med det heller?

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0041.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free