- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
236

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236

det var ikke restaurant ombord. Hvad i fan! vilde de si og ikke
forstå kapteinen. Han prøvet vaffelkonen engang til — nei.
Naturligvis hadde han en mængde andre utveier, og han gav
sig til en dag midt i lyset å sette fregner i ansiktet sit, dygtig
med fregner, klaser. Det gjorde han godt, han så ut som utlært
til å være fregnet. Han tænkte ikke på en bank eller et kontor,
det var en matbod han hadde fåt kik på. Han rigget sig om-
hyggelig til og tok ulsteren på som han ellers aldrig brukte
ute, så gik han ut. Klokken var ikke mere end elleve om kvel-
den, men det var godt og mørkt.

Han boret en stund på vinduet da en hund begyndte å gjø
indenfor. Abel stoppet ikke for en hund men boret. Lyset blev
slåt på i boden.

Da lyset kom i øinene på ham hadde han bare ett å gjøre:
han banket på. En mand åpnet og spurte hvad i alverden —?
Abel vilde ind i håp om å få fat i noget på disken, men manden
slap ham ikke ind. Hvad i alverden —

Jo Abel kom for å hente klokken.

Hvad for en klokke?

Inde i leiligheten. Han hadde fåt bud om den.

Det var feil. Gå Deres vei!

Det var stueklokken, den skulde ha eftersyn.

Gå Deres vei øieblikkelig!

Nei hør nu og vær ikke urimelig, sa Abel. Det er galt at jeg
kommer så sent, men det var avtalen. Jeg har ikke anden tid
å komme på, og det sa jeg. Jeg arbeider hos mester om dagen
og reparerer klokker om natten for å tjene en ekstra skilling.

Manden var ikke urimelig, men han hadde ingen klokke å
reparere og han hadde ikke sendt bud efter urmaker.

Mislykket, pokkers mislykket! Lawrence vilde ha ledd av
noget så tosket gjort, han vilde i nødsfald ha blottet brystet og
sagt: Se hvor mager jeg er! Og det med godt utfald. Jo endda
uten å koste på sig fregner.

Naturligvis var ikke alle muligheter uttømt endda. Nu kunde
han for eksempel ha solgt de uvurderlige hoser som revolveren
lå i, ja han kunde ha solgt revolveren selv, hvis her hadde
været skraphandlere som torde noget. Han savnet Lawrence
ved sin side, savnet Kentucky, Green Ridge, streamlet.

Han kunde godt sætte sig på fiskebryggen og få en prat med
postbudet eller en anden, men det mættet ikke. Da han ikke var
selvpiner drak han en dram når de bydde ham, men han tålte
den ikke godt på tom mave. På samme måten med tobak at han
tålte ikke stort av den, og da de desuten merket at han hard-
stoppet snadden for å ha til to ganger, blev de lei av ham og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free