- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
81

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

81

Du går ifra mig, sa hun.

Har jeg bedt dig om å gå her og hefte mig bort?

Neinei, sa hun og vilde opgi det.

De var kommet ind i byskogen. Han tok trøien av, la den
på sneen og sa: Sæt dig.

Hun misforstod ham og indvendte: Hvad finder du på?

Han løste op knyttet og delte maten: Der — ta og spis.

Jeg? Hvorfor det?

Du trænger det bedre end jeg.

Hun spiste for å føie ham, gråt og spiste. Det var blit godt
igjen mellem dem i det siste, Alex var god nok, det var svært
alt det han var blit for hende, han dugde, nu kunde hun ha
glæde med manden også. Og nu reiste han. Tror du ikke
vi heller skulde gå hjem igjen? sa hun prøvende.

Han svarte ikke.

Tror du ikke det? For så er vi ialfald sammen.

Ti stille med dig. Har jeg ikke nok å tænke på allikevel?

Rart han kunde være så sint når de nu kanske skiltes for
livet.

Du må skrive, sa hun.

Skrive? Er det sagt at det er post så langt borte? |

Lili opskræmt: Men Herregud, Alex, hvor vil du hen da?

Det vet jeg ikke. Men ut i den vide verden.

Mere gråt, mere rørelse. Men ellers avtalte de ikke noget
om å være tro, om ikke å glemme hverandre, om heller å dø,
nei ingen ord med evighet i.

Du sitter og fryser, sa hun.

Spis! sa han.

Nei tak, ikke mere, svarte hun og pakket skyndsomt nisten
ind igjen til ham. Mere blev det ikke til, hun reiste sig, kostet
sneen av kjolekanten og sa: Jeg må hjem før de små våkner.

Da de.var kommet et stykke væk fra hverandre ropte hun:
Bli ikke forlænge borte!

Men en mand som engang hadde været forretningsfører på
sagbruket kunde ikke gå hjemmefra med en matpakke i hån-
den og lete efter arbeide. Han søkte forgjæves poster efter
annonserne i Oslobladene, ellers drev han omkring i byen, han
var fremdeles ingeniør med spaserstok og hat påsnei, men han
var ikke længer estimeret for noget. Det var anderledes før.

Han var begyndt å gå ned til bryggen og få en tur med
«Spurven». Han var begyndt å gå litt ofte, men hvad for-
sømte han med det? Ingenting. Kaptein Ulrik og han høvde
ikke dårlig til hverandre, de var begge bedre folk og kunde

6 — Hamsun XII I

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0083.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free