- Project Runeberg -  Samlede verker / 13. Ringen sluttet (6. utg.) /
61

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

61

Men det var høist unaturlig å gå og være gentleman-lediggjæn-
ger med sort flor på ermet og alle knapper i klærne, hel i alle
sømmer, ikke en rift.

Det falt en taksten ned og slog næsten ihjæl en stor mand i
byen, Fredriksen, han som hadde både landsted og dertil motor-
båt med mahogni. Ja Abel drev ut til familjen og sa om han
ikke kunde være litt til tjeneste. Fruen takket ham forundret
for hans deltagelse, men hun visste ikke — forstod ikke —

Jo Abel kunde ta med sig to gutter fra det og det gartneri
og holde haven ugræsfri mens hr. Fredriksen lå —

Fruen forstod fremdeles ikke, de hadde en mand til det, en
gartner. Nei hun takket fordi han hadde tænkt på dem, men —

Hvorfor skulde han by sig frem og blande sig i nogen verdens
ting? Ugræs i haven — det var alt oktober og frostnætter, fru
Fredriksen hadde grund til å være forundret. Olga ble også for-
undret da han kom og vilde by hende noget, by hende en liten
gave. I det hele tat lyktest det ikke for ham å være tiltaksom.
Likeens da han stod tre uker i en bok- og papirhandel men ikke
hadde interesse for det. Likeens da han gik ind i Tengvalds smie
en dag og ikke fik arbeide. Nei du mener vel ikke å komme og
ta brødet fra os som alt er her, sa Tengvald.

Men naturligvis vilde han bli noget, hvad var det for tøv at
han ikke vilde! Han var selv træt av sin falske stilling, lasaron
og gentleman i ett. Nu var det vel forsent med sjømandsskolen
iår, men han var tålmodig, han kunde vente. Et og andet fore-
faldt jo som han kunde pusle med imens. Tolder Robertsen kom
og bad bent frem om et lån, men Abel sa like så bent frem Tel.
Denne tolder Robertsen med hans vindskibelighet og hans kone
og hans døtre — nei! Men mor til Lili, hun som vasket for
arbeiderne på sagen, hende satte han i gang med å sælge vaf-
ler på karuselplassen. Han gik undertiden ned og kjøpte alt
hun hadde av vafler og delte ut.

En av gutterne som logerte i Sjømandshjemmet kom og sa
at en arbeider ved sagen var i livsfare. Gutten hadde ikke greid
å stå og se på længer at ingen kunde hjelpe.

Abel drev utover til sagen, og der var samlet en mængde folk
alt. En av formændene stod med en stor tougkveile og gjorde
ingenting med den, apotekeren var blit alarmeret og kom sus-
ende i sin bil, han hoppet ut og ropte og vridde hænderne. Sagen
var stanset, men det var en helvedes dur av fossen, forretnings-
føreren og kontorfolkene stimet omkring og ropte og gav hver
sit råd. Det var den største røre. Lili var der og gik jamrende
fra sted til sted med sin lille pike ved hånden. Hun hadde et sjal

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:42:41 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-13/0063.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free