- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
306

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXXIII - XXXIV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

306

Notbåten rodde hjem.

Det var fire mand tilbake på øen, de lette to og to i skift 1
apotekerens båt, drev på så længe de kunde se og måtte siden
bare vente på morgningen. Doktoren var der i tilfælde det
skulde bli spørsmål om opliving, August var blit tilbake som
sjømand og altmuligmand, lorden derimot bare som den han
var, en flink fyr som kunde ro og desuten forlangte å bli igjen.
Den fjerde var postmesteren selv, den stakkars mand. Han klev
endda engang op til toppen av øen og blev der en stund skjønt
det var altfor mørkt til å se noget.

Det kunde bli tale om soknegreier. Dræggen i apotekerens
båt var ikke så gal, den lille båtshaken heller ikke. Hvis det
trængtes bedre remedier skulde de ro iland efter dem.

De fandt hende med dræggen. Det var August og postmeste-
ren. De rodde langs nordsiden av øen, August kjendte pludselig
at han hadde tak i noget, et eller andet som gav efter og fulgte
med. Så var det at den ene klo på dræggen hadde slumpet til
å huke sig fast i beltet på hendes kåpe.

Postmesteren sa: Hun var så nærsynt, hun har stupt utfor.

Tolv timer i sjøen det blev ikke spørsmål om opliving.

XXXIV

Fredag.

Men livet går sin gang.

Byggefolkene hos apotekeren hamrer og høvler og spikrer like
godt om en i byen er død. Steffen gårdsgut har endelig fåt
samlet mandskap til træskingen, og nu durer hans maskine over
hele Segelfoss gård. Boldemand og hans kamerater borer nu de
siste huller, blir færdige til kveldstid og kan cementere ned ræk-
verket imorgen. Det flages jo på halv av alle som flag har, men
livet går sin gang, ja selv postmesteren holder sin kontortid og
tænker sig visst til å overvintre sin sorg. Hvad andet kan han
gjøre! Derimot vil ikke lorden smelde og skyte fra om morg-
ningen idag, dels fordi han er natvåkt og dels for å vise en
liten ærbødighet for byens sorg.

Han træffer frøken Marna — hun er blit så meget lettere å
træffe og å få vridd et ord ut av siden igår — han træffer hende
just da han kommer ut av sit rum efter å ha sovet et par timer,
hun er så optinet og vakker og frodig og vil kanske være å Tormå
til å komme til England engang. Det kan godt hænde. Hun får
ham ned til den sene frokost og hører sammen med fru Julie
på det han fortæller fra i nat og fundet av liket imorges. Lorden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0308.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free