- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
278

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

278

Holm bleknet: De vil ha dato og årstal, De vil få Deres mand
til å tegne gravstenen? Sæt første april.

Men De må da indrømme, apoteker Holm, at maken til det
De har gåt hen og gjort —

Er det værre end det De gjorde?

Det er forskjellig. Nei det er kanske ikke værre. Men De har
hele tiden ikke være bourgeois.

Men så blev jeg det, mener De? Skulde jeg heller ha gåt her i
al evighet og blæret mig med ikke å være bourgeois? Det var
lite å leve på.

Jeg tror nok at det har sin værdi — jeg husker ikke, er det
fiktiv vi kalder den værdien? Jeg fik engang spille i et selskap
hos en grevinde, hun hadde garniture av guld, jeg så en pudder-
dåse av guld. Jeg fik den ikke men jeg så den. Det er ikke så
fattig bare å ha set den.

I al almindelighet har De visst ret, sa han. Men som nu med
hende og mig så har vi i det hele tat ikke pudder for os.

Ikke jeg heller, sa hun.

Ikke?

En enkelt gang, og det er væmmelig at De har set det!

Haha! Det er da virkelig påtide at vi tar op igjen den gamle
moten.

Fiktiv værdi, sa vi på hyblerne. Vi giftet os med pudder på
næsen, knyttet på os et silkebånd og gik ind i det med pudder
på næsen. End De?

Nei, vi spilet ikke ut så brusende vinger som det, men Gud
hjelpe Dem, frue, hvor vi giftet os!

Stilhet.

Nu må jeg hjem og se om middagen, sa hun, og hun la
smilende til: Vi har skjelpaddesuppe idag.

De har jo pike.

Ja, fordi vi har alle postfolkene i kost.

Vi har også folk i kosten, men vi holder ikke pike, sa han,
ikke uten spiss.

Ja, men jeg er så udygtig.

Det er De visst ikke. Men det har fiktiv værdi å late så.

Nei men han sier at har vi ikke pike så får jeg ikke spille.
Han gjør det for min skyld. Nu har jeg et par elever til fem
kroner måneden.

Hun reiste sig og ristet skjørtene, hun hadde fåt sit prat og
var ikke nedtrykt. Det hadde kanske ikke været påkrævet, men
da de tilslut kom til å snakke om kjærlighet igjen fremholdt
hun påny at forelsket i ham det var hun ikke. Hnei hun vilde
da virkelig heller ha sin mand! Men en sludder sån nu og da —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0280.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free