- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
271

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

271

gen og atter den næste å utebli fra arbeidet med rækverket. Det
gik uker på den måten.

I denne tid var det ikke mulig for ham å få fat i Cornelia til
en ordentlig og avgjørende samtale. Når han kom var hun ikke
å finde. Han forstod ikke at hun kunde ha hjerte til det, hun
var ham så kjær. Holde hende i hånden, tænkte han, det var
en sån fattig hånd, opfliset ved neglene, den rørte ham, den
hadde ikke fåt mat. Han var ofte i Sørgrænden og hadde hver
gang erend. For eksempel skulde han si fra til Hendrik at
engelskmanden var reist til Svalbard, og for eksempel skulde
han dagen efter forklare Hendrik hvad tid det vilde ta til Sval-
bard og tilbake igjen. Men Cornelia var ikke å opdrive.

Hvor i han Tykje holder hun til? spurte han Hendrik.

Hun gjemmer sig for mig også, svarte Hendrik.

Hvad gjør hun det for?

Det vet jeg ikke. Minders hun tviler på at jeg får den posten
hos engelskmanden.

Sier hun det?

Ja. Efterdi han ikke kommer.

August forarget: Hils hende fra mig med det at når jeg sier
noget så er det så!

Men så hændte den store ulykke, og ingen hilsen blev sendt
og ingen mottat mere. Nei så blev det slut med altsammen.

Hendrik kom sættende. Han cyklet ikke engang men løp til-
fots, sanseløs, uten lue.

Hun er død! hikstet han.

Død?

Cornelia.

Stilhet.

Du lyver vel? sa August.

Hendrik begyndte å forklare det: De gik imorges hun og farn
med mærra. Hun var så hestegal, hun bet og slog, hun danset
omkring med dem. Så kom de sig på vei, de skulde ind i nabo-
sognet til gradhest. Nei de kom bare til Skjelelven, så skulde de
over den, men det vilde hun ikke og danset rundt. De var begge
to om hende, men Cornelia kom til å snåve fremstups og så traf
sparket hende. Det var døden. Ja traf hende i tindingen, et
eneste spark —

Stilhet.

Farn sprang efter vand i hatten sin, han mente hun var dånet,
men så var hun død —

Stilhet.

Han sprang efter vand mange ganger, men hun åpnet ikke
øinene mere. Han skrek efter hjelp også, men dette var ved

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free