- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
235

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

235

Nei når det var til en av veiarbeiderne mine så hadde han
kureret på dem før. De er jo ofte så tåpen medkvart og blir
sinte og stikker hverandre og såledesen —

Nu kunde han gå den turen han hadde uttænkt og i like
måte utrette det viktige erend. Han var også langt på vei, men
da han kom til Segelfoss-bua var den stængt, og han skulde
nødvendig ha med noget derfra. Det var noget han hadde set
hos gammelmoderen, en nydelig blonde eller sirat å sætte på
serken.

Det var intet andet å gjøre end opsætte turen, å vende hjem
og gruble, å vende hjem og få natten til å gå. Nu hadde han alt
på jordskorpen, men ingen ro.

Men det var også andre som hadde det ondt, om morgningen
skikket gammelmoderen bud på ham igjen. Natten hadde været
pinefuld med løs søvn og farlige drømmer. Ta mig det ikke
ilde op, Altmulig, men det er så sin sak å være mig. Hadde
endda apotekeren været hjemme!

August tænkte sig om: Ja han er jo ved disse tider på tilbake-

veien.

Tror du?

For længe siden. Et døgn til så er han her.

Det oplivet hende. Men bare jeg var viss på at jeg ikke blør
indvendig.

Hnei, det gjør Dokker aldrig å gruve for! avgjorde August
på sin trygge måte. Kjære velsigne Dokker, jeg har hat ti revol-
verkugler i mig og fåt flerfoldige knivstik, men aldrig blødd ind-
vendig.

Det oplivet hende igjen, men hun spurte allikevel: Ja men
hvorledes kommer vi da til å bløde indvendig?

Det er når at stikket går tvers igjennem kroppen og kom-
mer ut på andre siden, sa August. Så kan Dokker snakke om
å bløde indvendig. For så kan ikke naturen grø det. Men slike
kniver findes ikke i disse himmeltrakter.

Sier du det. Men jeg har hørt om å forbløde indvendig. *

August trøstet videre: I så tilfælde hadde Dokker ikke levet
en halvtime. Nei. Så hadde Dokker ligget stiv og død nu. Ja.
Og vi hadde ved disse tider imorgen bare hat å kjøre Dokker til
graven. Tænk på det! Vi kunde ikke engang ha kommet tidsnok
med presten og nadverden. Og det vilde ha kommet blod fra
Dokker utover hele sengen.

Huf! sa gammelmoderen.

Har Dokker ondt nogen steder?

Ja jeg synes det. Men det får gå som det kan, sa hun ned-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free