- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
178

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

178

dem. Helt dårlig var han ikke, det kunde ikke Vendt bli, og nu
og da når han var pussig smålo både sorenskriveren og presten.
Men enhver kunde ha holdt en såpas prat, og han selv hadde
kunstinstinkt nok til å skjønne det. Han brøt av efter et kvarter
og gik. Da nogen klappet snudde han sig og gik resten av veien
baklængs. Det er somme som tross alt er sympatiske, hotelvert
Vendt gik så pent på dør.

Tredje numer var to grammofonplater fordi fru postmester
Hagen var blit nervøs og bad om utsættelse. Underlig var det,
hun den eneste som kunde sin kunst faglig var blit opspilet av
angst. Da heller ikke den lille utsættelsen hjalp hende var de
like opråd.

Lat os ta den første pausen! sa Vendt. Han og apotekeren
holdt på i kroken med nogen flasker.

Jeg skal gjerne synge nu, sa Gina i Roten.

Ja, velsigne dig, Gina, gjør det! bad postfruen.

Men det var ensbetydende med at også apotekeren skulde
ind med gitaren, og det var han altfor dårlig oplagt til. Han
hadde endog fåt en ond finger, se her, svul. Kan ikke du, Karel,
gå ind og spille til Gina?

Jo, sa Karel, hvis Dokker tror mig god for.

De var blit urolige nede i salen nu og pratet høit. Men der
kom Gina ind med manden sin, og alt blev stille. De satte sig
på hver sin stol ved bordet.

Hun var kjendt for sin sang i kirken og på bønnemøter. Hun
var litt utstaffert nu, i et grønt liv med hekter i brystet og i et
stasskjørt som hun engang hadde båret høi i og nu hadde lånt
påny. Drakten var ikke værst, den virket opriktig, hun gav sig
ikke ut for andet end en kone fra Sørgrænden, velsigne hende,
hun var god nok, et glas hadde jo også hun fåt av Vendt og
hadde godt av det.

Apoteker Holm hadde været et par ganger i Roten og skulde
lære hende litt op. men hun hadde vel ikke skjønt stort av
undervisningen, hun hadde svaret ja til det han sa og hadde
skubbet flittig på klærne sine som om det bet hende. En bal-
lade, en kjærlighetsvise hadde hun nektet å lære fordi hun var så
nys omdøpt, de kunde da bare drive på med salmerne. Hun
kunde ikke synge, men et bryst og en strupe hadde hun.

Karel begyndte å klunke «Den gamle kristelige dagvise», han
kunde ikke spille, men han harmonerte, han fik lokket musik
ut av en fattig gitar. Så tok Gina fat, og gitaren blev næsten
borte. Det var som hun ved Gud i himlen lot stå til, og gitaren
blev borte.

Et vers, to vers, tre, men salmen var på ni vers. Gina sang

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free