- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
36

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

36

og Edevart sitte der, og August hadde sit trækspil med silke-
stropper og guld og farver. En høi musik strømmet ut fra en
dobbelt række tangenter og to basser, Augusts fingrer hadde in-
gen hvile. Nu kom de voksne løpende, de var netop hjemvendt
fra kirken og hadde tænkt å sove, det blev ikke noget av, Karo-
lus kom, det blev fuldt hus, alle gapte. Den August hvad var
han gjort av! Da han sang og spilte en overvældende vise om
piken i Barcelona var alle rørt.

August gjorde en stans og tørket sig over øinene. Han kan
mere end som vi! sa Karolus. — Hvor har du lært det? spurte
de ham. — Det svarte han ikke på. Efter en stund pakket han
spillet ned i sin æske og det nyttet ikke at de bad ham spille
mere.

Det var flere av mandfolkene som hadde hørt trækspilmusik
før både i Lofoten og i Finmarksbyerne, men ingen hadde ven-
tet noget så merkelig av August. Han hadde nu gåt her iblandt
dem i år og dag og ikke nævnt et ord om det, han var altså
ikke al der man så ham, Gud vet om det nu ikke også var
sandt alt det han fortalte fra sit liv, rub og stub, alle utrolig-
heter som de hittil hadde holdt for ren løgn? Fra*nu av så alle
med andre øine på ham, ja han blev ikke helt uten mystik for
dem. De hadde ikke endda set hans indiske nøkkelhank, det
hadde de ikke, men de hadde set den dobbelte tangentrække
på hans spil, og det var ikke til å fatte at han hadde fingrer
til dem begge. Hvor hadde han lært kunsten? Kanske på en
usædvanlig måte, kanske av selve mørkets fyrste!

Edevart var stille stolt av sin kamerat og stod ikke i lyset for
ham. Edevart gik til Karolus og sa: Der sat han nu og spilte
som dokker alle så. Men jeg har set og hørt mere storveies ting
av ham. Nu vil han at vi skal flække bergene.

Ja, sa Karolus.

Så vil vel du gå med?

a.
Nå. Så skulde jeg si at det blir imorgen. —

De møtte op mange mand, endog den vrangvise Teodor. Når
Karolus, båteieren, var villig kunde heller ikke de andre undslå
sig længer, og da arbeidet om en ukes tid var endt følte alle
sig tilfredse. De hadde nu tørkeplass til flere tusen fisk, til al
den last som de med rimelighet kunde vente å få ind i Polden
på en gang.

August sa til Edevart: Nu skal du og jeg få god fortjeneste til
sommeren, gruv ikke for det!

Om vinteren skipet Edevart sig til Lofotfiske i Karolus’ lag
og August fulgte med som passager. August var den som skulde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0038.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free