- Project Runeberg -  Samlede verker / 10. Landstrykere (6. utg.) /
22

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22

Slik handlet den gamle klokkejøde, drev sin omflyttende for-
retning år ind og år ut med den samme ro og værdighet. Han
snøt når han kunde, men blev han grepet i det så rettet han god-
modig sit knep, riktignok stundom med et nyt knep.

Han hadde et godt øie til spirrevipper som undersøkte kri-
tisk et ur og lot forstå at de var store kjendere — dem luret
Papst av godt hjerte. Se, de kom jo og var viktige og familiære
til ham og kaldte ham Moses: Nå, Moses, har Dokker et godt
ur til mig idag? Papst tok op et ur av lommen og lot det ta sig
ut i fuldt lys for den lysthavende. Se på det! sa han. Manden
så på det og åpnet det og spurte om det var godt. Godt? svarte
Papst, jeg går med maken i min egen lomme, se selv! Og han
halet en av sine egne vesteklokker op av lommen til sammen-
ligning. Så var det prisen. Papst forlangte drygt av alle, men av
spirrevipper som vilde forstå sig på lommeure gjerne det dob-
belte; blev han da bydd halvdelen ble han sørgmodig i ansiktet
likesom endda mere jordslåt over så megen ondskap i verden,
han tok uret tilbake. Ingen handel den dag.

Men kjøperen kjendte Papst av omtale, han lot sig tilsyne
senere, og Papst kjendte også manden igjen. Giv mig et bud til!
sa han. Manden kunde lægge på nogen skillinger eller ort, men
nei, nei og nei! sa Papst og tok uret op igjen og viste det
frem, åpnet og lukket det og stak det i lommen. Men da manden
gjorde mine til å gå gav Papst et dypt suk over denne verdens
ondskap og avgjorde handelen. Han solgte med tap, det gjorde
han, det vilde føre ham til ruin og grav, men det fik ikke hjelpe!
Da manden hadde talt pengene op tok Papst uret frem og
leverte det, blankt og nydelig, fin gravering på kapselen, uret
tikket storartet — å, men det var ikke det samme ur, Papst
hadde været i en av sine underfundige lommer og fundet et
andet, det så likeens ut, men det var et billigere ur.

Nu kunde jo spirrevippen virkelig være nokså gløgg og des-
uten hans mistænksomhet være våken, han kunde gripe Papst
i hans fusk og begynde å rope op. Da rister Papst på hodet
over sig selv og sier: Der ser vi, jeg vet ingen skarpere end du!
Jeg så det ikke selv, men du så det! Og for å stille kjøperen til-
freds gir han ham sin egen vesteklokke, hvad manden mener er
en garanti. Men han går bort med et tredie, et simpelt ur!

Her på markedet så Edevart igjen armenieren, veivspilleren
fra hjemme, og ungareren fulgte ham endda. Han støtte på dem
en eftermiddag nede ved en kai, de hadde tat post på et folk-
somt strøk og gjorde musik og fremvisning med fuld kraft.

De to kamerater hadde ikke forandret sig til ukjendelighet i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:45:31 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-10/0024.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free