- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
275

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

275

Men Hansen vilde ikke bli av med sine briller og doktoren
vendte sig fra ham i uvilje. Han satte sig igjen ved siden av
Nagel.

Ta det er sludder, er det, det er skrap det hele i grunden,
sa han, set fra Deres standpunkt. De har kanske en hel del ret.
Se nu Hansen der, hahaha, ja undskyld at jeg tar mig en latter
over dig, Hansen, sakfører og socialist Hansen. Du skulde ikke
ha en viss indvortes glæde hver gang to gode borgere kom i
tvist og anla sak mot hverandre vel? Nei var det likt sig, du
vilde forlike dem i mindelighet du, og ikke ta en skilling for
det! Og næste søndag vilde du gå op i Arbeiderforeningen igjen
og holde et foredrag for to håndværkere og en slagtergut om den
socialistiske stat. Jo da, man skal ha utbytte hver efter sin
ævne til å producere, vilde du si, altsammen er så utmærket
ordnet og ingen skal forurettes. Men så reiser slagtergutten sig,
slagtergutten som Gud forsyne mig er et geni i sammenligning
med alle Dere andre, og han reiser sig da og spør: Men nu har
jeg en viss grossererlik ævne til å konsumere, jeg, sier han, men
jeg er bare en stakkars slagtergut til å producere, for jeg
har ikke fåt bedre begavelse til det, sier han. Du skulde vel
ikke stå blek og besk der da din fommel? .... Ja snork du,
det står du dig bedst på, snork væk! — Doktoren var blit drøit
beruset, hans tunge slog sørgelig klik og han sat med svøm-
mende øine. Efter et ophold vendte han sig igjen til Nagel og
fortsatte mørkt: Forresten mente jeg ikke netop at det bare var
teologerne som skulde dræpe sig. Nei vi skulde Gud forbande
mig gjøre det allesammen, utrydde verden og la rullan gå.

Nagel klinket med Minutten. Doktoren fik intet svar, han
blev sint og ropte høit:

Hører De ikke hvad jeg sier? Vi skulde dræpe os allesammen,
sier jeg, De også naturligvis, De også.

Og dermed så doktoren ganske glupsk ut.

Ja, svarte Nagel, det har jeg også tænkt på. Men hvad mig
angår så har jeg ikke mot. — Pause. — Jeg sier altså aldeles
ikke at jeg har mot til det; men skulde jeg en dag få mot så
har jeg allerede pistolen færdig. Og for alle tilfældes skyld bærer
jeg den med mig altid.

Og han tok op av vestelommen et lite medicinglas med gift-
mærke på som han holdt i veiret. Glasset var bare halvt fuldt.

Ægte blåsyre, reneste vand! sa han. Men jeg får aldrig mot;
det falder mig altfor vanskelig .... Hr. doktor, De kan vel si
mig om dette er nok. Jeg har allerede brukt op den ene halvdel
på et dyr og det virket utmærket. Det blev litt krampe, litt besk
komik i fjæset, to tre gisp, det var alt; mat i tre træk.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 11:02:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0279.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free