- Project Runeberg -  Gymnadenia /
270

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

270
end de fra først av hadde trodd, saa meldte de pas
— det fik da være maate paa almægtighet og !
Vilde man først anta, at alt som findes er omfattet
av en almægtig personlighet, saa er det naturligvis
det eneste rationelle at gaa ut fra, at han hadde hver
eneste celle i en plantestengel og hver eneste klode i
solsystemerne like intenst i sin bevissthet, og at tro,
som de ortodokse kristne trodde, at han visste alt om
hver eneste sjæl. Og ogsaa at han gav tilkjende,
naar han hadde noget usnakket med den.
Men isaafald kunde jo naturligvis hellerikke han,
Paul Selmer, undslippe sin skaper. Medmindre han
forsætlig negtet at forståa hans tilnærmelser. Men
han hadde virkelig ingensomhelst motvilje mot at tro
— skjønt det var pussig at tænke paa, han skulde
kanske en dag komme til at si om sig selv: «jeg er
en troende kristen.»
Skulde han bli det, saa blev han det jo nok.
Foreløbig hadde han ikke saa meget tid til at tænke
paa slikt. Av og til knælte han ved vinduskarmen
og sa et Fader vor og et Hil dig Maria, før han gik
iseng — men det var unegtelig mest paa vona — om
der skulde være nogen som hørte efter.
Han fik ikke tid til at skrive stort med brever
hjem. De tok endel tryksaker, protokoller og slikt
fra hans mor — skjønt de maatte passe paa at bruke
Trondhjemsfirmaer ogsaa — og sammen med ordrerne
sendte Paul et maskinskrevet litet brev til hende, saa
hadde han fred i sin samvittighet igjen en god stund.
Og en søndag satte han sig ned og gjorde en liten
akvarel, utsigten fra sit vindu — han tegnet ganske
godt; den sendte han hjem til sin mor og kjendte
sig rent kry, fordi han hadde præstert saa meget av
sønlig opmerksomhet.
Faren sendte han nogen ord til engang imel
lem, og prospektkort til sine søskende; de kom saa
aldrig til at sende ham andet de heller — med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0274.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free