- Project Runeberg -  Gymnadenia /
150

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

150
jeg at de hjemme bør ialfald vite, du er min forlovede
— saa du blir kjendt med dem. For alle eventuali
teters skyld,» sa han fort og fast.
Hun var blit brændende rød — hænderne hendes
skalv litt, mens hun viklet papirerne av en liten pakke
hun hadde hat i haanden:
«Du Paul, der er en ting maa si dig — værs
god» — hun holdt frem imot ham etpar kvister med
gulbrun krysanthemum. «Jeg har saa ofte tænkt paa
at jeg hadde lyst paa at gi dig nogen blomster —
jeg har lagt merke til at du er saa glad i blomster.
Og jeg faar lov av frøken Jensen at ta nogen engang
imellem — naar de ikke er saa friske længer, saa vi
kan ha dem i vinduet.»
Paul satte blomsterne i vase, stillet dem paa den
lille opsatsen over skrivebordet, ved siden av krucifikset.
Lucy sat i hans lænestol, hun holdt hænderne
klemt sammen om den lille pompaduren sin: «Du
Paul,» sa hun igjen. — «Kanske du ikke har tid?»
spurte hun, da han tok paa sig jakken og lette efter
lommetørklæ i kommodeskuffen.
«Jo da, hvad er det?» Han satte sig paa kanten
av skrivebordet sit, flyttet lampen bort paa natbor
det: «Hvad er det, Lucy —? Du ser ut som du hadde
solgt smør og ingen penger faat,» forsøkte han at
gjøne.
«Nei det er ikke det — at jeg angrer noget paa
det, hvis det er det du mener. Men jeg synes at du
er for god til at jeg skal narre dig. Og derfor saa
vil jeg si dig det, at jeg er ikke saa bra som du tror.
Jeg har ikke været — skikkelig» — hun grep i dus
kene paa stolarmerne, slet haardt i dem — «ikke al
tid. — Men det er noksaa længe siden nu,» hvisket
hun fort og rædd.
Paul kjendte det som han blev stiv omkring mun
den, og hjertet tok til at hamre avskyelig igjen:
«Du skal ha tak for du — for du vilde si mig det
selv, Lucy. Jeg sætter pris paa at du selv vilde for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0154.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free