- Project Runeberg -  Gymnadenia /
145

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

145
Inde i kammerset stod en liten kjøkkenlampe og
brændte paa bordet foran Lucys seng — hun hadde
valgt den som stod i hjørnet mellem begge vinduerne.
Paul kunde ikke la være at se paa hende et glimt :
hun laa i noget lyserødt noget med blonder paa og korte
ærmer; haaret hadde hun tat ned og flettet, og det
gjorde hendes ansigt forunderlig meget yngre og æd
lere — han hadde aldrig før set hende anderledes end
med haaret sat op, bruset utover enslags stor valk —.
«Godnat,» sa han ganske sagte, halvveis med ryg
gen til hende, idet han skrudde ned lampen og blaaste
den ut.
Han plukket av sig de ytterste plaggene borte ved
foten av den andre sengen, saa lydløst som han kunde.
Det var maaneskin ute nu, saa han, da øinene hans
var blit vant til mørket — md av vinduerne flommet
melket, hvitt dæmrelys. Bare lyden, da han trak op
klokken sin, riftet likesom bortover nerverne hans som
smaa tandhjul. — Saa smøg han indunder den tunge
dynen til Berte, kjendte det grove, hjemmegjorte pute
varet mot sit kind og forsøkte at fatte sig paa at han
nu skulde holde riddervagt —.
Med ett kaldte Lucys stemme, en underlig klar
fløitetone i natten :
«Paul —.» Og da han ikke rørte sig, kaldte hun
igjen: «Sover du, Paul?»
«Nei.»
«Vil du ikke komme hit bort til mig — ?»
Han hadde den ene foten nede paa gulvet, før
han fik tænkt sig om, lettet sig op paa albuen. Og
han skimtet i det taakehvite maaneskjær som fyldte
kammerset, at hun sat op i den anden sengen, med
armene bredt ut. Saa stod han op og gik bort til
hende.
«Du kan vel skjønne» — hendes stemme var fuld
av graat og latter paa en gang. «Du kan da vel
skjønne — jeg skulde ønske, jeg kunde gi dig alt du
ønsker dig i verden. Du skal nu ikke behøve at vente
io — Gymnadenia.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0149.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free