- Project Runeberg -  Gymnadenia /
67

(1929) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

67
Paul taug. Moren biet litt, saa fortsatte hun
hastig :
«Saa du skjønner, nu blir det jo svært rolig hjemme;
du kan faa gutteværelset alene, eller Tuas værelse.
Medmindre du synes det er lettere, for forelæsninger
nes skyld, at slippe og hænge i togene. Du maa gjøre
akkurat som du selv vil.»
Paul betænkte sig en stund:
«Det blev vel til det at jeg lot være at reise md
lovlig ofte, er jeg ræd.»
«Ja kanske. Som sagt, du gjør som du vil. Jeg
vil jo gjerne ha dig hjemme, men — . Men, Paul, der
er en sak som jeg gjerne vil snakke med dig om.
Naar nu begge dine søskende skal bo der fra høsten
av, saa vil jeg be dig om at du gaar ditop litt oftere.
Din far tar sig nær av det at du aldrig kommer op
og hilser paa ham.»
Julie saa skyggen av trods som la sig over det
unge ansigt. De sat paa hver sin side av hendes
store skrivebord. Platen var trukket med rød filt, og
stoffet var bristet litt langs kanten av rammen. Julie
nuppet litt i trevlerne — saa støttet hun albuerne paa
bordet, foldet hænderne under haken og saa over paa
sønnen.
«Du har ikke været der mere end tre ganger i al
den tiden du har bodd i byen?»
«Nei.»
«Det er ikke — pent — av dig det, Paul.» Hun
taug litt. «Jeg har ofte tænkt paa at jeg maatte
snakke med dig om det engang. Du er jo voksen nu.
Og jeg har hat et indtryk av at du hadde et noksaa —
forkjert indtryk — av forholdene i det hele tat. At
du gik og bildte dig md der var nogenslags samrnen
hæng mellem det at din far og jeg skilte os og saa
det at han siden giftet sig med Lillian.» Da han
ikke svarte, sa hun fort og med eftertryk: «Der er
ikke det, Paul.»
Gutten saa op — vantro.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:41:14 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gymnadenia/0071.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free