Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ensomhet i verden, dets samhørighet og vilje. Og da
seieren kom, var det en lykke alle hadde del i, en vinter
var blitt sprengt; nu runger triumfropet gjennem som*
meren.
Jeg må ofte herborte tenke på en linje av James Joyce,
han snakker om «de store ord gom gjør oss ulykkelige».
Lignende vidnesbyrd finner man uavbrutt hos
representantene for efterkrigens herskende litteratur-retning,
forsiktighetsdiktningen, hos Hemingway i Amerika, hos
Sigurd Hoel i Skandinavia.
Sovjet-Unionens mennesker er ikke redd for de store
ord; deres lyriker Mayakowski har ikke forgjeves tilropt
dem: «av full strupe!» De har forkastet bleke,
skrøpelige begreper som «tro», «idealitet»; deres ord er et
malmbrøl: entosiasm.
Heller ikke skammer de sig ved å dyrke helter; det
er som hver dag melder om en ny hero, fra gruber,
fabrikker, lokomotiver. Og aldri har ordet tordnet
som nu.
Professor Schmidt sitter foran mig. Da jeg kom inn
i arbeidsværelset hadde jeg ennu et inntrykk av ham
fra Tsjeljuskinfilmen. Den høie skikkelsen står på
broen, det hvite ansiktet med det buskete, svarte
skjegget er vendt utover mot isødet, skrugarene er begynt
å true, han står og truer tilbake, et billede på menneskets
smerte og tross.
Den mannen jeg treffer er mildheten selv, en rolig
godhet lyser ut av ansiktet. Dog bærer han preg av at
han kommer fra et møte med døden, trekkene er herjete,
blikket har en matt feberglans: lungene, som før har
vært angrepet, er ikke trygge ennu.
Han snakker dempet, men samtidig levende, klare og
velordnede kommer hans setninger. Hans holdning i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
