- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
173

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

disse menneskene. Og når oberst Turbin dør, føler en
at der er et edelt menneske mindre i verden.

Han og hans krets er preget av det gamle samfund,
men de vet at det er dømt til å gå under. Siste akt
foregår julekvelden, treet er tendt, de synger, det er
gamle dager som blusser for siste gang. Da høres musikk
gjennem gatene, det er de røde som drager inn i byen.
Og en ung officer, den yngste av Turbinernes slekt, sier
lyttende: «Det er prologen til en ny tid». Men en annen
svarer med dramaets siste, sørgmodige ord: «For noen
av oss er det epilogen».

På åttende året går denne forestillingen for fullt hus
i Moskva. Gang på gang har det vært gjort forsøk på
å likvidere den; men bestandig forgjeves. Stalin selv
holder sin hånd over den.

Der er intet i dette stykket som vil tilbake. Det er
bare en edelmodig hyldest til de beste av dem som
gikk under. Her er sorg, men ikke tvil.

En mer ugripelig, mangetydig stemning kan der være
i skuespill som ligger fjernt fra våre dager; ordene kan
få en dobbelt mening: beskyttet av avstanden rykker
de oss nær inn på livet. I «Peter den store» av Alexei
Tolstoi er det nutiden som gir sin underklang til
dramaet.

Men nutiden, slik som den er nærværende i
sovjet-russisk kunst, skildres ellers uhyre enkel. Man kan si
det skyldes censur, tvang; det kan riktigere forklares som
en ny livsfølelse. Når så mange av våre kjæreste
sannheter er lukket ute, er det ikke fordi de er farlige, men
fordi de er døde. I kollektiviseringens og
fabrikk-brigadenes land føles for eksempel det livløse i
visdommen: «Den sterkeste mann er den som står mest

alene». Og mennesker som har smadret et gammelt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free