- Project Runeberg -  Veien frem. Artikler i utvalg ved Odd Hølaas /
164

(1947) [MARC] [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sitter mændene, bøiet over sitt arbeide. De lange, fine
penslene føres forsiktig bortover smaa pappflater; og
over mændenes skuldre, som er preget av jordens tunge
slit, ser vi en verden av skjønhet, av yndefuld
uvirkelig-het, lyse imot os. Hvad lever ikke paa disse par
kvad-ratcentimetrene! Herlige fabelhester jager foran
troikaen, krigere med flyvende blodrø kapper galopperer
utover steppen; smekre, langlemmete, Botticelliagtige
kvinder gaar blandt gyldent korn; hvite svaner glir paa
turkisblaa elver. Og alt er renhet, sødme, melodi. Er
det ikke slettens eget mirakel som er skedd,
bjerkeskogen, den skinnende ynde, uforklarlig og skjøn, i en
tung kaotisk verden?

Dog nei. Her er ikke skogens klingre, lysende fred.
Det slaar en for en smerte som gløder i linjene og
farvene, for en tortur av drømmer, for en pint
grænse-løs længsel, som er trængt sammen paa den bittelille
flaten her.

Jeg tænker paa mit eget folk, paa de norske bønder.
Der er knnstnerevnen næsten bestandig voldsomt
ekspansiv, selve rasens vilje kan uttrykkes med en berømt
linje fra norsk poesi: «Ut vil jeg ut — aa saa langt,
saa langt!» Og i denne sprængningen ut, bort, skjer
fuldbyrdelsen.

Ikke saa hos bondemalerne i Pallekh. Her længter
menneskene paa en anden maate, den smertelige, blodige
længselen som heter aa bli. Kanskje sletten har lært dem
det, her er ingen fjeld aa komme over, intet hav aa
binde an med, her er bare sletten som viker, viker,
bestandig viker. Og saa er længselen blit tilbake paa
en stripe jord, paa en liten flate av pap. Saa vældige
kræfter, saa brændende syner! En æske fra Pallekh . . .
Og mens jeg ser disse mændene mot den dimmete ruten,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:07:11 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnveienfrm/0164.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free