- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
327

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hun la røret på. Dette var ikke noen by for ham,
tenkte Andersen forbitret. Av to grunner: for det første
har den en helt igjennem ukjønnslig beliggenhet, idet
menneskene så å si gratis når frem til distraherende ting
som skog og sjø, i motsetning til virkelige storbyer, hvor
trær og luft koster flere kroner og menneskene må
forlyste sig ved å gni sig brunstig mot hverandre i
gate-kløftene. For det annet er levestandarden efterhånden
blitt såpass høi at det er umulig for en mann hurtig å få
tak i en proper pike. Her er ingen elendighet som
kvinner behøver å undkomme fra i festing med fremmede.
Med sine gode velfødde kropper vil de først og fremst
ha en sterk, sund partner, og de finner ham i sitt eget
miljø blandt arbeidere og ekspeditører. Således, tenkte
Andersen, sitter jeg som ved å skaffe landet valuta har
bidradd til å øke det almene velbefinnende alene i denne
kveld som et offer for min egen flid og godhet.

Han kniste oplivet ved tanken og besluttet sig til å
føre disse synspunktene inn i notisboken dagen efter.
Foreløbig tok han en bil, praiet en pike på gaten og fikk
henne hurtig hjem i badekaret. Skrubb dig først! ropte
han. Men han hadde ingen glede av henne. Om natten
lå han med halvåpen siklende munn og tenkte på døden.

Som en trett, forvirret mann gikk han til analytikeren.
Han blev uhyre opkvikket, særlig til å begynne med.
Han elsket å snakke, og her hadde han en meget
intelligent tilhører. Men det smertet ham en del at han måtte
betale i dyre dommer for å gi en så interessant
fremstilling; hadde han for eksempel leid Universitetets aula,
vilde han ganske sikkert ha fått smekkfulle hus til 4
kroner billetten. En kortere tid gjorde han spennende
veddemål med sig selv om hvad lægen først vilde klare å
få ut av ham: tipsene for hvaloljeprisene eller en barn-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0329.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free