Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Hvordan er de nye padrene i ditt land? spurte han
mistenksomt.
— De er noe bedre enn her, medgav Knut, men jeg
skal fortelle dere noe som jeg husker fra min barndom.
Disse spanjerne var efterhånden slett ikke ukjente
med forholdene i hans norske skogsbygd. Mens de
ventet på bombardement, var de alltid ivrige efter å høre
om merkelige, fremmedartede skjebner som kunde sende
fantasien på reise bort fra det som ventet dem.
— I stuen ved siden av oss bodde en jente, et
prektig menneske, hvis eneste feil var at hun var for snild
med guttene.
Flere blev synlig oplivet og spurte hvor gammel hun
var, var hun god ennå? Knut måtte dessverre fortelle
at hun var over seksti; José begynte å ule lavt og
klagende.
— Hun fikk tre barn, som hun var en god, strevsom
mor for, men hun opgav som sant var en forskjellig
barnefar hver gang. Da gikk presten —
— Det var padren som var faren! ropte José
triumferende, han kjente flere slike eksempler.
Knut måtte le: — Nei, prestene hos oss har
kjerring selv.
— Å, de horebukkene.
— Han gikk til lensmannen og forlangte fengsel over
denne jenten. En dag kom de og hentet henne. Hun
måtte følge med til fengslet med det minste barnet på
armen.
Knut husket godt denne sommerdagen. Han var liten
gutt og det var første gang han så lensmannen. Solen
stekte på skogstien, rød av furunåler.
Artilleriet begynte igjen. Eksplosjonene veltet
jordmassene til værs. Det var som den grå stille luften over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
