Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I vårt sovjetfellesskap har vi bedre samvittighet. Vi er
villige til selv å utføre dødsdommen av våre fiender,
alle som én. Denne viljen er det demonstrasjonene gir
uttrykk for. Men De, Leonid Antonovitsj, ønsker å stå
utenfor?
Leonard svarte ikke.
Lebedeff fortsatte: De har sett vårt sovjetmenneske
i sin kamp, i sine håp. De holder av det.
Leonard nikket.
— Vilde De finne Dem i at fiender, utenlandske eller
russiske, gikk til angrep på dette nye menneske,
fornedret det og tilintetgjorde det?
Det var kommet en brennende lidenskap i Lebedeffs
øine; de krevde svar.
— Nei, svarte Leonard.
— Kunde De dømme og drepe dem som prøvde
på det?
— Ja.
En triumferende varm glede lyste på Lebedeffs ansikt.
— Jeg visste at De ikke vilde bli en av dem som
sviktet, sa han. Leonid Antonovitsj, en mann av
borgerlig opdragelse som De har måttet slite hårdere med Dem
selv enn en ung komsomol som kommer gratis til sin
overbevisnnig. De skal være med og forsvare vårt nye
liv.
Det var en slik dyp bevegelse over den gamle
revolusjonære, som om han stod overfor en sønn han hadde
fått glede av, at Leonard syntes han måtte si noe.
— Det er mig som skal takke Dem, Ivan Borisovitsj,
sa han, for Deres utrettelige tålmodighet med mig. De
har lært mig meget.
Da han gikk, tok Lebedeff ham om begge armene og
så ham inn i øinene: vær sterk, vær trofast, sa han.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
