Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utmerket, tenkte Ashley. Ingeniørdrømmene som nå
var så utbredt blandt den russiske ungdommen, efterlot
selve problemet uløst: massene skulde bli igjen ved
maskinene. Hvad med dem?
Stepan forklarte ham at han gikk på dette kurset for
å lære å forstå sin maskin til bunns. Det vilde kanskje
ta år før han kjente den aldeles fortrolig, og først da
kunde han utnytte den helt ut.
— Men når De er ferdig med det?
— Da vil jeg studere en enda vanskeligere maskin,
svarte Stepan ærgjerrig. — De forstår Leonid
Antono-vitsj, det gjelder å øke produksjonen; fattigdom er ikke
noe å dele på. Når vi har skapt rikdom for alle sammen,
er det for alvor at vårt nye liv kan begynne.
— Og hvad vil De gjøre, Stepan, med Deres nye
liv?
I det samme grøsset Ashley litt over sig selv. Selv
hadde han hatt adgang til alle en fri tilværelses
muligheter. Lykkelige studier, kunst, natur, reiser, sport. Om
han selv ikke gad verge disse goder, var de kanskje selve
eventyret for dem som aldri hadde eid dem. Men nei,
forsvarte han sig, det blir ikke noe perspektiv i
utviklingen, hvis det hele blir et spørsmål om rå appetitt.
Stepans og Tamaras barnebarn har kanskje forbrukt sin
glade forundring, og hvad da? Atter beskjemmet følte
han at dette resonnementet, nydelsens verdiløshet, var
et av de besiddende klassers mest forklarede argumenter
mot å gi sine privilegier fra sig.
Et skred av forbauselse begynte langsomt å gli fra
Stepans ansikt.
— Hvad jeg vil gjøre! ropte han, men det er jo nok
til tusen liv!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
