- Project Runeberg -  Ung må verden ennu være /
102

(1947) [MARC] Author: Nordahl Grieg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

hurtig videre, bundet ubønnhørlig som av en stjernelov
til å kretse omkring disse stenmurene som var hans
hjem, inntil dét kom som rev ham løs. Endelig dukket
en liten skikkelse op langt nede i alleen. Faren stanset;
urørlig stod han og ventet. Postmesteren fra landsbyen
kom langsomt opover gruset; som regel bragte barna
dem posten; idag var det ham selv.

— Takk, Jones, sa faren mildt, tok telegrammet og
gikk inn i huset. En liten stund efter hørte Leonard
fra sitt værelse det som barnet hele tiden grudde for.

Moren hulket.

Med sitt grusomme instinkt for moren merket
Leo-nord som dengang bare var ni år gammel, hvorledes
hun hurtig mestret sorgen og blev rolig tapper krigsmor
som led i det skjulte, men avtvang alle ærefrykt ved sitt
mot. Johns død blev omskapt til et plus i hennes egen
posisjon. Nå som voksen mann kunde Leonard føle en
fysisk pine, når mennesker i hans nærvær fortalte om
en sorg de hadde hatt eller en grufull ulykke de hadde
vært vidne til; nesten alltid skimtet han i deres ansikter
en hemmelig tilfredshet over at de på en edel måte var
kommet i selskapets midtpunkt, kunde kue de andre
med døden, og selv stige gåtefullt i verdi.

Men faren, husket Leonard, gikk omkring stille og
inderlig bedrøvet. Et par dager efter vendte han
tilbake til London og forretningene.

Hvad foregikk inne i dette fine fuglehodet med de
triste øinene, undret sønnen sig, der han satt på
lesesalen blandt sine manuskripter.

Hans far hadde sin formue i grubeforetagender og
tjente overordentlig godt på sine metaller under krigen.
Så lenge han bare bidrog til å drepe unge tyskere, var
det ingen som krevde at han skulde tenke noe som helst,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 05:06:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gnungma/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free