Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Et norsk skip kommer i havn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vissle akkurat hvordan han ville komme til å oppleve
dem. Midt ute pä Atlanterhavet ville det komme et
telegram; Skift Lurs, gå nordenom England, gå hjem
med lasten, forsyninger til Stavanger, Haugesund,
Bergen.
«Den dagen er det jeg lever for,» sa han.
Første styrmann var sørlending, med blide holm er
og sankthansbål i røsten. Han var den som hadde
stått lengst ombord, hadde gått Irver eneste tur over
Atlanterhavet i to år. Fn riatt på broen, da lian stod
og så ut i mørket etter ubåter, betrodde han meg hvor
glad han var ved ikke k være hjemme men til sjøs i
denne tiden; det hadde, forklarte han, reddet lians liv.
«Hvorledes det?»
«E hadde ikke kunnet styre meg, hvis jeg skulle se
pi tyskerne hjemme,» uibrøt han. *De hadde drept
meg,»
Førstestyrmann var 26 år, 2nen styrmann nesten
førti år eldre. Han kom fra hvalfangst, skulle hjem for
go ri i og var tre døgn fra Norskekysten da tyskerne
overfalt landet vårt. Nå var han som en far for alle ombord,
alltid rolig og mild, med et par brennende øyne under
hvite buskete bryn. I land gikk han aldri. Chiefen
hadde gått i solskLnnsfetrten langs Amerika, men hadde
søki seg over på Atlanterhavet, Han ville — forstod
jeg — ikke være i bct med svaret når han ble spurt
engang av sine hjemme hvor han var under krigen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
