Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Han satte sig dypere ned i stolen. Og lo.
Ordentlig.
«Vi skal ha op «Sigurd Slembe» i mars. Alle
tre stykkene. Frits Thaulow og Eilif Peterssen
begynner snart å male dekorasjoner. Gratis.
Selvfølgelig. Frits har talt om noen drivende
skyer. Vi må eksperimentere. Kjøpe magnesi*
umlamper.» Vi hadde ikke noe elektrisk den*
gangen. «Han mente Frits at det vilde koste et
par hundre kroner. Teatret har ikke råd til det.
Får jeg slippe å gå rundt og tigge, er jeg takk*
nemlig. Jeg har så mangt ellers å fare med.»
Han gav mig dem med giede. Han var bedå*
rende. Mange gav siden til vår kunst. Men
gamle Westye Egeberg var blandt de første som
hadde et — positivt — hjerte for vårt ar*
beide.
Egeberg og jeg ved det møte var som etslags
forstudium til min optreden som «Svein Uræd»
med kongen i første akt. Tonen mellem ham og
mig var som den riktige i stykket. Eventyrlig
pågående. Fra min side. Siden var jeg i selskap
hos ham. Stort herrelag. Høit oppe over byen.
En vårdag. Aldri hadde jeg vært sammen med
så mange høiremenn på ett brett. De fleste eldre
herrer. Christiania — Norge — var et gammel*
mannsstyre i den tiden. Det inntrykk står fast
i min hukommelse. Nu har vi noe som kalles
— Unge høire —. Dengangen hadde slikt et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
