Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
268
IRKUTSK TIL VLADIVOSTOK /
gjennem det samme øde lanskap med de samme brune gress
slettene med noen sprette små trer og busker, og så
de nakne brune høidene omkring. Det er fremdeles få tegn
til bebyggelse utenfor de enkelte hus langs jernbanen,
bygget for jernbane-folkene. — Det er en umådelig
utstrekning som dette øde steppe-lann har, hundreder av kilometer til
alle sider, og over Store Khingån og langt in i Mongoliet
vest-efter. — Mens Khingån-fjellene forsvinner mer og mer i vest
mot den glødende solnedgang, blir høidene lavere og lavere
omkring os, og vi er snart på den fulstendig flate slette som
strekker sig langt østover helt forbi Kharbin. Vi er nær den
nordlige grense av den Østlige Gobi-ørken, og farer frem langs
grensen av Mongoliet.
Planen var at ingeniør Wourtzel skulde reise like til
Kha-barövsk, og stanse der et parr dager for å tale med
generalguvernøren, før reisen gikk videre gjennem Amür-lannet. Han
foreslo da at jeg i mellemtiden skulde reise og se Vladivostok,
og det vilde jeg jo meget gjerne. Men da jeg ikke forsto
russisk hadde han telegrafert til styret for den østkinesiske bane,
i Kharbin, om det ikke kunde skaffes en mann, som forsto
tysk eller engelsk, og som kunde følge med mig til Vladivostok.
Kl. 2 om morgenen kom vi endelig, tre timer forsinket, til
Kharbin. Den russiske general som er chef for den østkinesiske
bane, hadde vært på stationen for å hilse på os, men da
han jo ikke kunde vente utover natten på det uvisse, møtte vi
nu som utsending fra ham baron Harald von Hoiningen
Huene. Han var fra Estlann, talte tysk som sit morsmål, og
sa, at han var sennt for å følge mig helt til Vladivostok og
være med så lenge som ønskelig. Han var netop for to dager
siden kommet hjem fra en lengere reise i Europa, da generalen
telefonerte og spurte om han vilde gøre denne tur med mig,
og han var straks ferdig. Se det er russisk gjeste-venlighet!
Et bedre og mer unnerhollende reise-selskap kunde jeg ikke fått.
Ved akslene på vor vogn var det en eller ånnen ting 1
veien, så efter overkonduktørens forslag ble det bestemt å
Fredag
3. okt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
