Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Irkutsk til Vladivostók
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LANNET VED BAIKÅL
255
ned unner vannet. Fjellene har brede former og rolige linjer,
ikke hakket op som et vanlig alpelann, og det er sjelden å se
tilsprang mot noen form av tinder. Langs sydsiden av sjøen
kommer vi forbi dal efter dal med mørk alvorlig granskog,
som strekker sig op mellem fjellene, helt lik bortgjemte
skog-daler der hjemme i Norge. — Det er et vakkert skoglann,
men kalt sier de, untagen på den andre siden sjøen hvor solen
steker. Her på denne siden er jordbunnen for en del evig frosset,
og skogen vokser over de frosne lag. — Sjøen legges gjerne
til med fast is i mitten av december eller begynnelsen av januar,
isen ligger da gjerne en fire til fire og en halv maanet. Det
kjøres med siede over sjøen en tre måneters tid.
Merkelig nok tyder heller ikke fjell-formene her i dette
kalle lannet på at de noensinne har vært skuret av is, jeg
kunde ikke i forbifarten opdage noen merker efter en istid.
Paa fjell-skråningene langs sydvest-siden av sjøen sto det
ofte op høie stener, og takker, og knauser. Det synes å
tyde på en sterk erosion, fremkalt ikke minst ved frosten og
de store temperatur-forskjeller i dette strøk. Ialfall synes det
umulig at et fjell som ser slik ut kan ha vært skurt av is i
noen nær geologisk fortid. Men det kan sandelig ikke være
av mangel på lav temperatur at de ikke har hat istid her.
Selv nu er den midlere årstemperatur ved Baikål-sjøen unner
0°, eller omkring —1 ° C. Ingeniør Wourtzel fortalte at
her på sydsiden av Baikål hadde de ved jernbane-bygningen
også hat vanskeligheter med at jordbunnen på noen steder var
evig frosset.
Her så vi det svære arbeide som er forbunnet med
ombygningen av en slik jernbane fra enkelt spor til dobbelt.
Alle tunneller måtte gjøres bredere, selve bane-legemet likeså;
det måtte ofte bygges op med nye forstøtnings-murer av
jernbeton helt ned fra sjøkanten; på mange steder hvor kurvene
var for sterke for hurtig kjørsel, måtte det slås nye tunneller
gjennem fjellet, og hvor det var broer, ble det gjerne lagt en
bro for det nye spor ved siden av den gamle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
