Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VIII. Dudinka til Kureika
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136
DUDINKA TIL KUREIKA
Vi har nu forlatt Samojeder og Juraker og er i
Jenisei-Ostjakenes og Tungusenes lann. Det var et parr
Jenisei-Ostjaker her. Den ene sat ved varmen i never-teltet nær
strannen, da vi kom i lann. Han så ikke særlig asiatisk ut.
Da vi kom til strannen for å gå ombord, var netop eieren
av stedet kommet med båt og folk fra fiske. De hadde bare
fåt noen svære gjedder, som så uhyggelig tynne og grådige ut
med de svære hoder og kjefter. Den ene gjedden var like
lang som gutten, som bar den i lann. Med denne båten kom
den andre Jenisei-Ostjaken; ham vilde vi også gjerne se, og
vi lyste med en fyrstikk op i fjeset hans; men vi syntes
det så ut som det var en god del russe-blod i ham. De er
nok noe blannet disse Jenisei-Ostjakene.
Videre sørefter. Samme lanskap, men deilig solskins-vær
og vinn, så vi kan bruke seil. Det er merkelig hvordan
det overalt her mest er løv-skog på begge sider; de høie
lerke-trerne og granene, og de sibiriske cederne, som nu også er begynt,
raker op her og der som kjemper over løv-skogen, den er mest
gulnet bjerk, med litt or og viju-kjerr imellem, og så sprette
flekker av rød rogn. Nåle-skogen er i tidens løp omigjen og
omigjen blit ødelagt av brann her langs elven. Uvorne
reisende og fiskere går i lann, for å koke mat, — eller nutildags
er det vel mest for å koke vann til te, — og forlater så varmen
igjen uten å gjøre sig det bryderi å slukke den. Så går det ofte
ill i skogen, og brannen kan bre sig uhindret over umådelige
strekninger. Det er ingen som bryr sig noe om det. Skogen
har intet verd her.
Slik har det gått for sig fra umindelige tider. Først var det
urfolkenes jegere og fiskere, som dro op og ned langs elven.
I de senere århundreder kom til dem Russerne. En kan
derfor ikke vente langs en elv som denne, noensteds å finne
urskogen urørt. Det blir mest yngre skog. I det strøk vi nu
farer igjennem, er det tilmed vanskelig å se en
sammenhengende skog av store nåle-trer. Det er derfor meget løv-trer, som
Mandag
8. sept.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
