Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VII. Opefter Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TRAFIKKEN PÅ JENISEI
119
fra lekteren losset de varer ned i en stor båt, som bringer dem
i lann, og det tar enda lengere tid. De kan holle på flere dager
på hvert sted. Disse lang-grunne strannene gjør det umulig
a legge in til lann. Derfor må lossingen gå for sig med båter,
og det er sent arbeide.
Riktignok mente vor ven geografen og ekspeditions-opsøkeren
at det var for galt hvordan de somlet med tiden i dette lann.
Han hadde sett sig harm på dette nu unner reisen nedefter
elven; det måtte en reform til, han vilde sørge for det og skrive
om det; det var jo meningsløst, ikke å legge lekterne in til
strannen og bruke lann-gang istedenfor disse båtene. Hvad han
vilde gjøre med lang-grunnen, sa han ikke.
Det er alt slag, som blir losset: mel-sekker mest, så ovner,
gjort av tynne jernplater, senge-greier, og meget annet. Den
mengde varer, som føres nedover elven av statens tre
damp-båter med ni lektere, skifter fra år til annet. Iår, f. eks., da
reve-fangsten hadde vært god, og folk hadde penger å kjøpe
for, bestilte de mange varer, og det blev meget å føre nedefter.
Var så fisket også godt, kunde det bli meget fisk å føre
tilbake. Men andre år var revefangsten dårlig, og kanske også
magert fiske, og da ble det lite å føre.
Disse regjeringens tre dampbåter og ni lektere som nu går
på Jenisei, ble kjøpt i krigsåret 1905 og ført hit, i den tanke
at de trengtes for den trafikk op og ned elven, som måtte
komme i forbindelse med en utvikling av sjøfarten gjennem
Kara-havet til munningen. Dette slo feil. Vistnok ble det, for
å hjelpe op ferselen, gitt toll-frihet for varer til Jeniseisk det år;
men neste år betenkte man sig alt igjen, og bare noen varer
fikk toll-frihet, og dermed stanset sjøfarten igjen av sig selv også
den gangen.
Lekterne og dampbåtene fikk da ikke ånnen føring enn de
vanlige varene og fisken ned og op elven, og det ble store årlige
utgifter for regjeringen, som derfor også helst har villet seige det
altsammen. Fra først av var det seks dampbåter, men to ble ødelagt
av isen for noen år siden, da de hadde valgt dårlige havner
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
