Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Åpen sjø, østover til Jenisei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
68
ÅPEN SJØ, ØSTOVER TIL JENISEI
pointer-tispe liggende bunnet der på dekket, så det var et helt
menageri.
Det var underlig her i dette kalle, nakne, grå-triste lannet
så med ett å få se disse kamelene stå der tålmodige, med sit
orientalske flegma, på dekket av denne store jern-lekteren fra
Hamburg. Bare denne eiendommelige, evig smilende munnen
på disse dyrene, så ulikt alt omkring os, disse fett-puklene,
og denne bløte ullen med den varme gulbrune farven — det
var som en med ett kjente heten av ørken-solen på Gobis
tørre sann.
Dekket av den andre lekteren var full-lastet med store
bjelker av sibirisk ceder, gran, og furu. I rummet hadde de
baller av lin og hamp, og huder, og ull, og hår. Så var det
mengder av horn av ren og elg, og bortimot 30 ton grafitt, o. a.
En fikk som et pust av å være ved porten til et veldig lann,
som rummet alt, like fra tundraen og skogen i nord, til
Mongoliets ørkener langt i syd.
Av annet som fulgte med disse lekterne, bør nevnes en
politi-mann, og en fet gendarm, begge i uniform; de kom nok
for å ha tilsyn med os, og vel særlig for å passe på at ingen
forviste rømte med „Correct" til Europa. Mest gjalt det
selvsagt de politisk forviste; om det rømmer en forbryder eller to,
har mindre på sig.
Så var vi da til ankers ved vort bestemmelses-sted i Jenisei,
og vor sjø-reise med „Correct" var slutt. Nu gjalt det å
* R a
losse og laste, og det er ingen steder på jorden noe særlig
interessant arbeide.
Det var tre av os som skulde reise videre opefter Jenisei,
og vi var vel nokså utålmodige efter å komme avsted. Det
var Vostrotin og Loris-Melikov, som begge skulde til Jeniseisk
og Krasnojarsk, og derfra tilbake til Ruslann. Men mest hast
hadde vel kanske jeg selv, som burde være i Krasnojarsk før
den 25. september, hvis jeg skulde gjøre regning på å nå
ingeniør Wourtzel, for å reise videre med ham til Øst-Sibirien og
Amur-lannet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
