Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Muridismen og kampen for frihet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
72 MURIDISMEN OG KAMPEN FOR FRIHET
georgiske fjell-stammer: Khevsurer, Psjaver, Tusjer og
Svaner, stillte sig ikke fiendtlig, eller de sluttet sig
endog til Russerne. Dette var av særlig viktighet, da de
behersket militær-veien gjennem Kaukasus til Georgia.
Vistnok foretok de nu og da røverier, eller gjorde
op-stann mot unnertrykkerne; men det ble ikke av noen
større betydning. Kabardene på nordsiden av fjellene
og på sletten på begge sider av elven Terek, nordvest og
vest for Vladikaukas, var vistnok muhammedaner; men
deres lann, Kabarda, var snart blit tatt av Russerne og
besatt med talrike forter og Kosak-stanitsaer, så de
måtte holle sig rolige. Derimot var Tsjerkessene i
fjellskråningene lengere vest, og Abkhasene mot
Svarte-havet, Russernes bitre motstandere, og likeså de mange
muhammedanske stammer i det østlige Kaukasus. Men
både Tsjetsjenene i Tsjetsjnia og Lesghierne i Daghestan
var splittet i mange stammer med forskjellige sprog, og
mellem dem var det ikke noe nasjonalt samholl, de sto
til dels fiendtlig mot hverandre. De små tsjetsjenske
stammer hadde en helt demokratisk forfatning uten faste
ledere, og var derfor svake til samlet forsvar. De fleste
stammer i Daghestan hadde, som før nevnt, khaner med
herredømme over visse områder, og de kunde derfor
reise større samlede styrker.
Men på grunn av stammenes mangel på samholl
kunde Russerne angripe dem enkeltvis; stundom kunde
de også gjøre sig til vens med enkelte stammer og khaner^
og til dels spille dem ut mot andre. På denne vis lyktes
det Russerne i de første årtier å gjøre adskillig
fremgang og sette sig fast på flere viktige punkter. Særlig
var dette tilfelle efter at general Jermöloff fikk
overkommandoen i Georgia og Kaukasus i 1816. Han gikk
metodisk til verks, og angrep khanat efter khanat, og efter
at de viktigste deler av Daghestan hadde unnerkastet
sig, mente Jermöloff å kunne raportere til tsaren i 1820:
aUnnertvingningen av Daghestan, begynt forrige år, er
nu fullstendig; og dette lann, stolt, krigersk, og hittil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
