Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Armenia i nyere tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARMENIERNE UNNER VERDENS-KRIGEN
227
Stormaktene, som til dels var blit utålmodig over
Ungtyrkernes upålitlige politikk, tok saken op og det kom til
forhandling. Rusland som nu var blit svært
Armenier-venlig forlangte europeisk kontroll med tilstannene i
tyrkisk Armenia. Storbritannien og Frankrike sluttet sig til.
Tyskland, som forsto at Ungtyrkerne var mer og mer
kommet over til deres gamle venn Abdul-Hamids linje,
fant det heldig å støtte Tyrkiet med et mellemforslag: at
to europeiske offiserer fra uinteresserte lann skulde sennes
som general-inspektører for å påse at lov og sikkerhet ble
oprethollt i de armeniske provinser. Dette ble vedtatt i
februar 1914; og utnevnt ble Nordmannen oberst N. Hoff
som skulde ha stasjon i Van, og Hollenderen oberst
Westen-enk med stasjon i Sivas. Men før de nådde frem til sine
poster brøt verdens-krigen ut, og Tyrkiet sluttet sig til
Centralmaktene i november 1914.
ARMENIERNE UNNER VERDENS-KRIGEN
Ved krigens utbrudd hadde Armenierne en kongress i
Erzerum, sist i juli 1914, og drøftet der hvordan de, som jo
var delt på begge sider av grensen, skulde forholle sig i
tilfelle av en krig. Da kom utsenninger fra Ungtyrkerne og
sa at deres regjering var bestemt på krig med Rusland, og
de forsøkte med gylne løfter om fremtidig autonomi å lokke
Armenierne til å gjøre oprør mot dette land. Disse avviste
forslaget, uttalte sig intrengende mot Tyrkiets inblanning i
krigen, men lovte å gjøre sin plikt hvis den kom.
De ungtyrkiske ledere var forbitret, og efterhånnen
modnedes planen om helt å utrydde det umedgjørlige
kryp. I et brev til Syria’s diktator unner krigen, Djemål
bey i Adana (Kilikia) fra et medlem av den ungtyrkiske
central-komite, skrevet 18. februar 1915 «efter ordre av
ansvarlig myndighet», heter det at denne central-komite
hadde «besluttet å befri fedrelannet for denne forbannede
rases herskesyke og på sine patriotiske skuldre ta ansvaret
for den skam som vil falle på osmanisk historie av den
grunn. Komiteen .... har besluttet sig til å utrydde alle
Armeniere som bor i Tyrkiet, uten å la en levende sjel
slippe, og har derfor gitt regjeringen stor fullmakt.
Regjeringen vil gi valier og hærens førere de nødvendige vink
om ordningen av massakrene.»1
Planens gjennemføring forberedtes metodisk.
Gendarmeri av utvalgt kristenfientlig manskap ble sennt over
hele Øst-Anatolia for å ransake alle kristne hus efter
våben; mange av de mer fremragende Armeniere ble satt
1 Se Å. M. Benedictsen: Armenien, Kjøbenhavn 1925, ss. 246 f.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
