Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. Trekk av Armenia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARMENIERNE OG VERDENS-KULTUREN
207
mange lann hvor de kom hen dannet de armeniske
utvandrere større og mindre kolonier, og har bragt
dyktighet, foretagsomhet, og trivsel. Østover kom de til Persia,
India, Sunda-øene og Kina, i vesten til Syria, Egypten, og
Middelhavs-lannene, hvor de hadde kolonier i de fleste
større kystbyer. De kom også til Polen (med 100 000),
Galizia, Moldau, Bukovina, Transsylvania, Italia, osv.
Masse-utvandringer var det efter Seldjuk-Tyrkernes infall i 11.
årh., og efter Mongolernes infall senere. — Ved disse
mange og store utvandringer ble den armeniske befolkning
i hjemlannet uttynnet, hele strøk av det fruktbare lann
kunde bli nær på avfolket eller komme i forfall, kurdiske
nomader spredte sig i fjellene, Tyrker, Tatarer, Kurder
slog sig ned i dalene og på slettene; og hvor Armenierne
før hadde vært enerådende eller i rent overveiende flertall,
ble befolkningen nu sterkt blannet.
Uaktet som nevnt den hyppige berøring med
karavanehandelens fremmede kan ha stimulert åndslivet, har
Armenia ikke budt særlige betingelser for utviklingen av en
samlet høi kultur. Lannet var delt op i små kultur-felter
med en mangelfull inbyrdes forbinnelse. Befolkningen var
vesentlig bønner, som ikke direkte kan bli bærere av
noen høiere ånds-kultur; til det trengs mennesker med
rummeligere kår og fritid, og som ikke altid er bunnet til
plogen; det trengs byer som kan danne større og
mindre kultur-centrer, hvor det er et livligere åndelig
liv med lettere utveksling av tanker og ideer, og hvor det
også kan være mer bruk for disse. Armenia manglet slike
by-centrer, det ble vesentlig de store klostre som der
dannet samlings-stedene for ånds-livet. Det var også
avskåret fra havet, og hadde ingen havne-byer. Det var da
naturlig at mange av folkets livligere ånder søkte ut til de
større kultur-centrer med større muligheter, som Byzans
og andre vestens byer, og vistnok også mot øst til
Perserrikets hovedsteder; og mens deres ånds-evner her kunde
utvikle sig friere og komme de andre til gode, gikk de
tapt for fedrelannet.
Men på den ånnen side kunde denne avsondrethet i det
armeniske fjell-lann føre til at folket efterhånnen utviklet
en mer særpreget nasjonal kultur, og en seig, ofte fanatisk
fasthollen ved det som var deres eget. Dette fikk ikke
minst sit utslag i deres religiøse liv og i deres kirke, som
til alle tider hollt sig uavhengig. Ved denne på flere
må-ter selvstendige utvikling kom dette begavete folk også
til å gi viktige bidrag, ikke bare til den byzantinske, men
også til den vesteuropeiske kultur-utvikling. Allerede i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
