Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ZVARTHNOTZ
105
omgitt av den ytre runne mur (1.04 meter tykk). Det
inven-dige tvermål av det således inrammede rum er 33.73 meter;
mens sidene i kvadratet markert av de fire svære pilarer
er vel 13 meter.
Efter de historiske kilder skal kirken være bygget av
den mektige katolikos Nerses 111(641—661 e.Kr.) med tilnavnet
Sjinogh (d. e. byggeren), som også bygget sit palass ved
siden av. Kirken er igjen blit ødelagt i tiden mellem 930
og 1000 e. Kr. Det er nu kjent flere kirker i Armenia,
eller i det av Armenierne bebodde område, som hadde
lignende former, og som har vært bygget på omtrent
samme tid eller et par århundrer senere. Det synes å ha
vært en særlig i Armenia utviklet bygningsform. I Europa
har vi beslektede former i Ravenna og i domkirken i Aachen.
En hadde her den beste anledning til å studere den
armeniske bygningsmåte. Særlig er restene av de tre
mektige pilarer karakteristiske. De består av en mektig
kjerne av støpe-mur, beton, utvendig kledd med firkantete,
nøiaktig sammenpassete blokker eller tykke piater av
sten, mest lava. Alle kristelige bygnings-verker i Armenia
er bygget på samme måte av støpe-mur forblennet med
natur-sten; men så godt er stenene sammenpasset at det
ikke brukes noe binne-materiale mellem dem, og de
armeniske kirker er ofte blit antatt for å være bygget helt
av sten.
Disse ruiner her tyder på at de armeniske bygmestre
allerede på hin tid da denne kirken ble bygget, i det 7.
årh., må ha hat en merkelig høi utviklet teknikk i
mur-støpning. Binnemidlet synes å ha vært en slags
cement-holdig kalk, som de kan ha fått fra fjellene i vest eller
sydvest. Og dette binnemiddel er blannet med vulkansk
grus og sann til en slags beton. Når en tar i betraktning
at disse ruiner har ligget utsatt for vær og vinn, og den
strenge armeniske vinter med frost-sprengning, i nær på
tusen år siden kirken ble ødelagt i det 10. årh, må det
slå en som merkelig at denne beton-masse fremdeles har
kunnet holle sig, og fremdeles i stor utstrekning er nøie
forbunnet med forblenn-stenene. — Hvelvene over kirkene
var støpt av samme materiale, invendig dekket med
for-blenn-sten; og disse hvelv har på mange steder vist sig så
sterke, at de delvis har kunnet holle sig, selv hvor
forblenn-stenene er fallt ned.
Denne bygnings-måte har ikke vært den oprindelige i
Armenia; den synes aldrig å ha vært anvent i
Armeniernes private husbygning; allerede på Xenophon’s tid (401 f.
Kr.) ble husene bygget av sten med leir blannet med halm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
