Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Trekk av Georgia’s historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
66
IV. TREKK AV GEORGIA’S HISTORIE
høit dannete lærere. I Gelati nær Kutais, hvor han bygget
en praktfull domkirke, ble det også grunlagt et kloster som
snart utviklet sig til et viktig åndelig centrum.
På denne tid var det megen forbinnelse med Byzans.
Flere konger, som Bagrat IV (1027—1072) og David
Gjen-opbyggeren, ektet byzantinske prinsesser; og georgiske
konge-døtre ektet byzantinske keisere og prinser. Mest
kjent var Bagrat IV’s datter Martha, som ble keiserinne
unner navnet Maria, og var sin tids skjønneste kvinne.
Efter kong David gikk lannet stadig frem, intil det nådde
sin høide i makt-utfollelse og kultur unner dronning T a
-måra (1184—1212). Da hun besteg Bagratidernes trone
strakte riket sig allerede vidt ut over det georgiske sprogs
grenser, og takket være den ordnete tilstann som lenge
hadde rådet, levde folket i ikke liten velstann. — Den kloke
dronning hadde ved sine personlige egenskaper en god
in-flytelse på sit folk. Hun var skjønn og blid, og må ha
hat en uimotståelig kvindelig ynde. Hennes samtidige
strømmer over i sine lovtaler over henne; hun prises for sin
dådskraft, sine krigs-bedrifter, snart til hest, snart til fots,
sine taler som åndet ro, milhet, og måteholl, sine vise svar.
Uten strenghet eller vrede, uten uro eller vanskeligheter
for sig selv, betvang hun de trossigste og mest ubeherskete
menn.
Hun styrte sit folk med en for hine tider helt uvanlig
milhet og menneskelighet. Ingen fikk på hennes bud
prygle-straff; og strengere straffer gikk hun enda nødigere til, ja
hun tilga oprørerne, som på hennes første forstøtte mans
tilskynnelse hadde reist sig mot henne. Både adel og
bønner var henne trofast hengivne,- hærene drog på hennes
bud med begeistring i kampen, og vente som regel
seierrike tilbake; alle hennes felt-tog ente heldig, og rikets
grenser ble utstrakt til det Kaspiske Hav i øst og til Svarte-havet
i vest, og statens politiske inflytelse ble sterkt øket:
nabofolkene i Kaukasus’s fjell-daler måtte anerkjenne hennes
overhøihet og betale tributt. Hun unnerla sig deler av
Armenia, Kars, Erzerum. I 1204 hjalp hun sin nevø Alexios
Komnenos til å grunlegge keiserdømmet i Trapezunt, og
styrket derved sit rikes grenser mot Tyrkerne i vest.
Unner Tamåra’s regjering hadde Georgia, både kirke og
ståt, en merkelig rekke fremragende menn og ledere. Flere
av dem var Armeniere. Den øverste hærfører var
Armenieren Sarkis Mkhargdseli, og ved hans side sto tre
slektninger, deriblant dronningens annen mann David Soslani.
Den høiere geistlighet og en del av adelen må ha hat en
forholsvis høi dannelse, og adelen, som gjorde stort bytte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
