Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Batum til Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40
III. BATUM TIL TIFLIS
ner i lette sommer-drakter lyste unner løv-hengets mørke
tak, som de viftet til os forbifarende; det var ikke Islam’s
avstengte kvinne-verden. Sommer og leende livs-lyst
drysset utover fra naturens frodige overflødighets-horn.
Så forlot vi kysten og kom in over en vid slette, hvor
skogen var blit ødelagt og jordbunnen var helt dekket av
ormegress og noen låve busker. Ikke mennesker å øine,
og ikke forsøk på dyrkning; men som det så ut for os fra
toget, mente vi at hele dette lannet måtte kunne dyrkes
op og gi plass for tusener av flyktninger, selv om jorden
kanskje var noe sandig og mager. Ja tenk, om alt lannet
her kunde dyrkes unner fredelige kår, så mange tusener
av hjem for lykkelige mennesker det kunde gi plass for.
Solen var gått ned over Sorte-havet der ute, — langt i
nord lå blå fjell med hvite topper svevende over. Det er
Kaukasus, der menneske-åndens Titan, som røvet illen fra
guderne, er fængslet til berget, og ørnen sliter i hans
hjerte-røtter; åndens ustanselige kamp med jord-lenkene.
Vi nærmet os den vide sletten med elven Rion, de
gamles Phasis, som fløt gjennem det rike Kolkhis,
morgenrødens lann, dit sagnets vedder fløi, og ble ofret på
stran-nen i sol-opgangens ill, og dens gyllne skinn ble hengt op
i natt-himlens tre, og voktet av skinsykens drage. Hit
var det Argonauterne kom på sin vågsomme ferd, og seilte
op elven Phasis til solkongen Æetes i Kolkhis. Her var
det sol-helten Jason møtte kongens skjønne datter,
gift-blannersken Medea, i skogen, og han med hennes hjelp
temmet de ill-spyende jern-okser, og han felte dragen, sådde
drage-seden, sprette mørket og hentet skinnet.
Et fruktbart grønt lann, med frodig plantevekst, og
nokk av regn; men flatlannet myr-lent og lite drenert,
usunt og hjemsøkt av malaria. Allerede Hippokrates
omtalte det som fuktig og varmt.
Vi stevner lengere in; også vi har en skinsykens drage
å felle, og et gyllent skinn, folke-venskapet, å hente; men
det venter vel ingen gift-tlannerske for å temme de
ill-spyende jern-okser. —
Natten tetnet om os derute, mens vi for frem gjennem
skoger og dyrkede sletter, opefter Rions brede dal
gjennem Imeretia, navnkundig for sin fruktbare skjønhet, for
sine roser og sine mørk-øiede døtre; men all denne
skjønhet er hyllet i natten, bare fjell-omrissene kan skimtes
unner det stjerne-tindrende hvelv. Her ved en sidelinje
ligger Imeretia’s gamle hovedstad Kutais.
Jeg slår op gardinet om morgenen (15. juni). — For et
syn! En veldig mur av blå fjell i nord — hvite topper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
