- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
242

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

242

bød dem inn i kahytten, hvor de vilde treffe kap-
teinen.

Håkonsen syntes at dette var en temmelig likegyl-
dig måte å være vert på; ti når skipperen venter gje-
ster, især damer, skal han selv ta imot dem. Men
det er vel bare en del av komedien, tenkte han og
gikk inn.

De kom inn i en klart oplyst, prektig utstyret ka-
hytt. Der var ikke annet å se enn mahogni, silke-
betrukne divaner, forgylning og damaskes forheng.
Det var rikt som 1 et féslott, iallfall hadde de
enkle folk fra trehuset 1 Norge ikke sett noget
slikt før.

Den som hadde tatt imot dem på dekket, gikk
atter ut, og de stod alene i den prektige kahytt.

«Dette er en forunderlig mottagelse. Og ikke for-
står jeg hvad slags skute dette er, hvor allting er så
fint,» sa Håkonsen.

«Det må jo være en feiltagelse; ingen av våre be-
kjente kan ha et slikt skib,» mente hans kone hvi-
skende, så rent betatt var hun av all den glans som
omgav henne. De to unge glodde om sig og forundret
sig, men begrep intet, og tenkte egentlig heller ikke
noget.

Endelig gikk døren til en kahytt innenfor op, og
inn kom en matros, klædt enkelt, men nett, 1 bla
klær med blanke knapper, akkurat slik som vi kan se
dem 1 hundredevis hertillands om høsten når de
kommer hjem fra reis.

«Er ikke kapteinen ombord?» spurte Håkonsen,
som begynte å bli utålmodig over denne lange «ko-
medie».

«Det er mig,» svarte matrosen og bukket det beste
han hadde lært, og det var ikke synderlig rart; det
var et almindelig matrosskraput, visstnok meget vel-
ment, men ikke synderlig elegant. Og ved å se Hå-
konsens og hans damers forbauselse, tilføiet han: «Jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0252.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free