- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
235

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

235$

jo nettop komme op i alle de vanskeligheter Jens
hadde talt om. —

Mary hørte taus på sålenge spørsmålet dreiet sig
om å reise til Kalkutta; men da hun forstod, at me-
ningen var den at vi skulde følge henne dit og så
reise selv derfra straks efter, syntes hun å få øinene
op for hvor ensom hun stod i verden. Hun bad at
vi ikke måtte forlate henne, men heller ta henne
med; hun kjente ingen andre enn oss i hele den vide
verden, og hadde ingen andre å stole på. Hun vilde
nesten heller vende tilbake til indianerne enn komme
ene og forlatt til en stor by som Kalkutta.

«Nu vel,» sa Jens, «vil du være med oss, er det så
meget bedre. Vi kan ikke få behageligere reisefølge.
Så kan vi underveis tenke på om du skal til England
eller Norge. Men hvor du enn kommer hen, vet du
at du hår nok å leve av, for du skal ha din del av
byttet.»

Mary var glad, og jeg ikke mindre.

Efter endt skibsråd blev seilene heist og kursen
satt hjemover mot Norge. Men det var en lang vei
vi hadde for oss rundt Afrika og op til Norge. Med
glede lot vi «Sjøløven» fare henover det store hav,
men vi var ikke uten frykt for hvad fremtiden kunde
føre i sitt skjold. Hvis alle mann ombord hadde vært
gode. norske matroser, vilde vi ikke hatt grunn til å
frykte; for dem hadde vi kunnet stole på både i
storm og stille; men slik som det nu var, gjaldt det å
holde vakt og skarpt utkikk både uten- og innen-
bords.

Det er forskjell på mitt trehus ved den lille vik på
Apekattøen, og et trehus ved en liten vik på Norges
storfulle. vestkyst. Mens hist de brede, tropiske
blade dekker boligen, og de saftige frukter i største
overflod henger ned fra grenene, dekkes taket her av
et dypt snelag og «vintervokset tre, med roten op og
toppen ned», henger ned fra takskjegget. Apekatt-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free